Æ ælske dæ mamma.
Jeg er så glad for at akkurat det var det siste jeg sa inn i øret ditt før du sovnet inn. Og du endelig fikk hvile etter 2 forferdelige måneder på sykehuset. 2 måneder med håp, fortvilelse og lidelse, men 2 måneder som jeg er så glad jeg fikk tilbringe sammen med deg.
Og du klaget aldri mamma. Du var så tapper. Du smilte til alle. Helt inn i døden var du vennligheten selv.
Jeg tenker tilbake på sommeren og høsten. Du var så glad. Du hadde overvunnet kreft. Du hadde fått tilbake håret ditt, nydelig tykt og krøllete. Du var i full vigør på skolen og du hadde energi og overskudd og så lyst på alt.
Og sånn var du mamma. Du så aldri mørkt på noen ting. Da la deg aldri ned og ga opp. Du er den sterkeste personen jeg noen gang har kjent. Og du var tvers gjennom god og snill, og raus og vennlig. Så behagelig å være sammen med. Du hadde ikke et eneste egoistisk fiber i kroppen. Du var enestående!
Jeg er så takknemlig for at du var mammaen min. Vi kunne ikke hatt en bedre mamma enn deg. Jeg har ingen dårlige minner med deg. Kanskje et par med skriking over matteleksene, men det jo også egentlig bare artig nå.
Og Idunn, Simen og Eirin kunne ikke hatt en bedre mormor enn deg. Det gjør så ulidelig vondt å tenke på at du ikke skal få se dem vokse opp, mamma, og at de ikke skal ha deg i livet sitt lenger. Du var så uendelig glad i alle barnebarna dine, og de i deg.
Og alt jeg skal savne, mamma.
Å ta ferja eller hurtigbåten over til Vanvikan og bli møtt av hjerteligheten din på Havna, og så synke ned i sofaen i Tæve og bare være befriende heime.
Kos og grilling på platten – så mange gode stunder vi har hatt der, store og små.
Å quize og hjernetrimme med deg utover sene nattetimer. Så utrolig fint vi hadde det da, mamma.
Å sende meldinger og bilder til deg, fra stort og smått i hverdagen og fra ferieturer. Og få smil og god-ord tilbake. Det blir så stille, mamma.
Og de gode samtalene, trøst og oppmuntring. Du har alltid stilt opp.
Og jeg som hadde tenkt at vi skulle på tur til våren, mamma. Du og jeg på 70-årsgave-tur. Som jeg gledet meg til vi skulle planlegge den.
Men vi skal fortsette å gjøre ting som du elsket og som du lærte oss å elske. Vi skal gå i teater. Vi skal reise og se verden. Vi skal engasjere oss. Være nysgjerrige. Vi skal være snille. Og rause. Og omtenksomme.
Sov godt no, mamma, min aller, aller beste venn. Du vil alltid være min sjelevenn. Jeg vil alltid elske deg!
Klem fra Jorun
SIDSEL KLÆT BREMSETH til minne
Sidsel Bremseth døde fra oss natt til 5. juledag, i en tid vi andre feiret julehøytiden og nøt gode dager.
Det var bare kort tid siden hun og hennes kjære fikk beskjed om den triste sjukdommen.
Hun var som en mild vind som kom inn i manges liv. Hun var en person det lyste av, og hadde en egen aura. I kraft av stor profesjonalitet via lærergjerningen, sine store faglige kunnskaper og integritet, ble hun et lysende eksempel på hva som kan oppnås innenfor norsk skole.
Sidsel hadde stor modighet, og var ikke bare opptatt av å være "main-stream". Hun hadde sine meningers mot, og også en intellektuell tilnærming til livet. Bl.a. tok hun på seg viktige organisatoriske verv, også for Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag.
En annen viktig karakteristikk var hennes egenartede evne til å være lyttende, og ut fra det gi svært kloke utsagn og refleksjoner.
Det unike er at Sidsel har kombinert alt dette med en storartet innsats for ektemann som har slitt mye med sjukdom den siste tida, samt sine kjære barn og barnebarn.
Vi andre som har vært så heldige å ha vært i hennes familie, kjenner et stort savn, og lyser fred over hennes vakre minne.
"Uendelig nært
er ditt smil
Uendelig nær er du
alltid her, og nå
I evig lys
over hverdagens skritt
på jorda"
Det var ikke mange som deg, Sidsel. Ditt vinnende og positive vesen, så hjelpsom og tålmodig, så klok og raus - det er bare godt å si om deg.
Jeg vil takke for å ha vært din venn i mange år, som kollega i over 30 år, som litteraturvenn og som teatervenn.
Jeg vil takke for at du stilte opp når vi trengte barnepass for mange år siden.
Jeg vil for alltid huske deg som et fantastisk godt menneske og en inspirerende og klok kollega.
Hvil i fred, kjæreste Sidsel.
Grete Tungen