Takk for alt morfar!
Jeg minnes at jeg alltid gledet meg til besøk fra deg og mormor igjennom oppveksten og jeg er glad jeg fikk anledning til å tilbringe så mye tid med deg i Trondheim de fem siste årene av livet ditt. Du visste å bruke begge endene av følelsesskalaen og var en bestemt mann. Selv om gavene ofte kom med betingelser hersker det ingen tvil om at du hadde et ønske om å gi de du var glad i det de ønsket seg. Du var sliten mot slutten. Jeg håper du er på et bedre sted nå.
Hvil i fred.
Takk for at du lærte meg å elske hav og fjell, legge merke til detaljer i naturens skiftninger. Du var mye og intens tilstede... Nå er du ikke mer, men når jeg sitter i fjæra og hører fulgene, ser bølgene - da våkner minnene og de lever videre. De får plass sammen med de mange historiene du delte fra ditt lange innholdsrike liv. Du var sliten på slutten far, nå håper jeg du får hvile og har fred. Hanne