Min Mor, Hildur Storli, døde 7.april, på Valentinlyst Sykehjem, mens jeg sang salmen "Påskemorgen Slukker Sorgen" for henne, kanskje den salmen i vår salmebok som bidrar til å skape mest håp for framtida Etter flere år på sykehjem med Alsheimers sykdom, en sykdom som etter ca. 10 års tilstedeværelse, preget henne fullstendig, var det nå egentlig på tide at Mor fikk slippe. Jeg er derfor både preget av litt sorg men også en slags "glede" over at hun "forlot" oss, at hun fikk slippe å være det fullstendig hjelpeløse og innskrumpede lille mennesket som så langt ifra var den Mor jeg har erfart henne som, nemlig en sterk, praktisk og ærlig liten kvinne som det aller meste av livet valgte å klare seg selv og ikke minst stille opp for sine nærmeste; KJÆRLIGHET! 7.april forlot hun oss derimot så stille som det er mulig da den varsomme pusten hennes tilslutt opphørte.
Jeg er takknemlig for at jeg ble tilkalt og rakk å være hos henne da hun døde og for at jeg fikk være mye sammen med henne hver dag og noen netter og gi henne omsorg gjennom den siste uka hun levde. Innimellom kunne jeg se henne smile forsiktig og ett par ganger lo hun også. Jeg vil spesielt fremheve alle de fantastiske helsearbeiderne som arbeider hardt og med høyt engasjement, bokstavelig talt arbeider på gølvet med å gi våre gamle et verdig og meningsfullt liv de siste årene de lever blant oss, min mor var i særdeleshet heldig i så måte, mener jeg. Takk til disse "jordiske engler" i lyseblå kjortler, DERE har min dypeste respekt!
Vis mer
Vis mindre