Bjørn Aaker

Bjørn var søskenbarnet vårt, og vi kjente hverandre da vi var små. Dessverre har det vært lite samvær i voksen alder. Derfor var det ekstra artig at vi treftes på Gran Canaria i jula i fjor, hvor vi fant tonen og ble kjent med hverandre på nytt. Bjørn var i strålende humør, og vi hadde en trivelig kveld sammen med han, Kari og Per, Kjell og jeg. Vi ble enige om å møtes oftere, men så ble jo Bjørn syk. Moralen må være at man ikke skal utsette det man har lyst til å gjennomføre. Vi lyser fred over Bjørns minne. Kari, Harald, Eva og Ole

Min godeste, snilleste og blideste onkel som har betydd så mye for meg gjennom min oppvekst ❤ Anneli

Tenk no er han borte, så rart og trist. Jeg har bare flotte minner om Bjørn., Turer på hytta, vi har feiret jul sammen, sittet på fanget til pappa Bjørn og en uforglemmelig tur til Tyrkia Bjørn kjørte landet rundt for å levere ut og hente hjem Monica, Morten og Daniel. Asker eller Tromsø var Inget problem for pappa Bjørn. Jeg var imponert over at han orket å kjøre og sjalu på å ha en sånn snill pappa. Han kommer til å bli husket for barten selvfølgelig, det lure blikket og det rolige vesen. Ble alltid tatt i mot med en klem og følelsen at mann var velkommen . Takk for fine minner og opplevelser. Hvil i fred❤

Takk for de fine barndomsopplevelsene, minnene er høyt skattet. Takk for all støtte og varme. Takk for de gode klemmene, onkel.

Jeg husker va det første jeg sa og det var bart.Det er et minne for livet. du var den beste bestefaren jeg kunne ønske meg 3> takk for allt. Du vil bli husket R.I.P

Bart var en veldig grei person. Jeg kommer til og savne han veldig mye. Det var syn han døde. Han var den beste farfaren man kunne ha hadd

Min kjære, 3 år yngre bror, døde på sykehuset, etter ei tids sykdom. Bjørn ble født på Sunndalsøra. Vi bodde der i en toetasjes tomannsbolig , før vi flyttet på en gård på Ålvundeid, som var eid av fars onkel. Bjørn var veldig opptatt av kjøretøyer. På gården hadde de traktor. En dag greide Bjørn å klatre opp i traktoren, og løsne giret, slik at traktoren kjørte rett inn i fjøsveggen, og ødela den. Men det gikk bra med Bjørn. Deretter flyttet vi til Leinstrand, da far fikk jobb som bilmekaniker på Klett, før han ble ansatt i militæret på Nypan. Hver sommer var vi på Solvik, hos besteforeldrene. De hadde en gård i Rindalsskogen, - Resten av sommeren var hos tante og onkel på Kvanne. Der hadde vi søskenbarn som vi lekte med. Første ferie et annet sted, var tidlig på 60-tallet. Da kjørte vi i Folkevogn til Østersund. Vi bodde i spisstelt, uten bunn. Det styrtregnet og vi ble søkkvåte. Derfor måtte vi ta inn på et hotell ei natt for å tørke opp. Det var aller første gang vi fikk se TV. Som barn var Bjørn veldig opptatt av å ha pene klær. Han lurte seg stadig på loftet for å skifte til nytt antrekk. Naboene lurte på hvordan det skulle gå med han som var så snobbete :-) Det ble sagt i spøk, for han kunne gjerne være med i fjøset eller delta i noe "arbeid". Han likte også å bli med en enkemann til elva for å fiske. Kunne sitte der ved elvebredden i timevis. Det året Bjørn begynte på skolen, flyttet foreldrene våre til en enebolig på Heimdal. Han var en svært omsorgsfull person, og forsvarte og hjalp yngre unger i nærmiljøet. Var noen slemme med dem, kom de til Bjørn for beskyttelse. Han var skoleflink, og hadde et fantastisk minne. Bjørn ble konfirmert på Heimdal. Han ble tidlig gift, med Ann Kristin, og de fikk barn i ung alder: Monica, Morten og noen år senere, Daniel. Bjørn var en fantastisk bror, og vi var sterkt knyttet til hverandre i barndom og oppvekst. Det er så vanvittig trist at hans liv nå er slutt, bare 63 år gammel. Han er dypt savnet, og hans minne vil alltid følge meg gjennom resten av livet! Noen ord fra "storesøster", Aud Kirsten.

Du vil bli svært savnet, Bart❤️