Gudmund Haavi

Det var usigelig trist å få beskjed om at vår kjære onkel Gudmund er død. Jeg møtte ham første gang midt på 1950-tallet, da jeg besøkte bestemor på Bøverbru i fire, fem års alderen. Han var alltid så blid og humørfylt. Vi hører hans glade latter når vi tenker på ham. Han var alltid så interessert i oss og hva vi holdt på med og var selv så oppriktig og åpen om seg selv og sitt liv. Gudmund var lillebroren til moren vår, som var den eldste i flokken, født i 1918. 16 år seinere kom Gudmund som den yngste av 11 søsken. Jeg husker at han ble i Trøndelag etter Trondheim-studiene og minnes den koselige tante Signe med vemod. Vi var også stolte over å ha en onkel som spilte fotball på Ranheim, etter å ha bidratt til Haavi-guttas triumfer på Toten. Vi skal alltid huske onkel Gudmund med bare gode minner og stort savn. Med sorgfylte hilsener fra Anne Kristine og Fredrik.