Jana ble født den 9/4-1958 i Praha, Tsjekkoslovakia. Foreldre var Dagmar Obenbergerová (født Vávrová) og Jiří Obenberger. Hun har en bror - Jiří Obenberger som er 2 år eldre, og 2 yngre halvsøstre - Běla Bendlová og Dana Blockmans.
Hun utdannet seg som tannlege i Praha og møtte Terje i 1979. De giftet i 1981 på slottet Konopiště i Benešov, rett utenfor Praha, og hun flyttet til Norge i 1982 som ferdig utdannet tannlege. I Norge lærte hun seg norsk i rekordfart og startet på sitt medisinstudium ved Regionsykehuset i Trondheim.
Hun fikk sitt første barn - Martin - i 1987 og begynte i turnus umiddelbart etter det. Etter turnus i Namsos og på Namdalseid fikk hun etter hvert en stilling ved RiT ved radiologisk avdeling, en spesialisering som lå hennes hjerte nær, da hennes mor også var radiolog. Hun interesserte seg tidlig for MR, og da MR-senteret ved RiT åpnet, begynte hun å arbeide der. Hennes andre barn - Eva - ble født i 1989.
I hele sin karriere var hun ekstremt interessert i sitt fagfelt som etter hvert ble barnenevroradiologi, og hun var kanskje Norges største ekspert innen dette feltet. Hun kjente alle de store internasjonale navnene og kommuniserte med dem jevnlig. Medisin var hennes lidenskap.
Hun var en sterk støtte for sin mann og sine barn. Hun tenkte aldri på seg selv, men jobbet iherdig for at andre skulle få det godt. Hun sørget for at barna fikk en god oppvekst og en god utdannelse, noe som førte til at Martin fikk en Master ved LSE og Eva ble utdannet lege i Praha. Hun var en sterk støtte for sin mann og sørget alltid for å støtte ham i alt han foretok seg.
Hun hadde også enorm omsorg for sin familie i Praha, og snakket med sin mor flere ganger i uken. Hun besøkte Praha så ofte hun kunne, og oppsøkte da alltid hele familien.
Jana var utrolig flott og samvittighetsfull dame. Familien og det medisinske miljøet i Norge har mistet en en enorm ressurs da Jana gikk bort.
Jana ble født den 9/4-1958 i Praha, Tsjekkoslovakia. Foreldre var Dagmar Obenbergerová (født Vávrová) og Jiří Obenberger. Hun har en bror - Jiří Obenberger som er 2 år eldre, og 2 yngre halvsøstre - Běla Bendlová og Dana Blockmans.
Hun utdannet seg som tannlege i Praha og møtte Terje i 1979. De giftet i 1981 på slottet Konopiště i Benešov, rett utenfor Praha, og hun flyttet til Norge i 1982 som ferdig utdannet tannlege. I Norge lærte hun seg norsk i rekordfart og startet på sitt medisinstudium ved Regionsykehuset i Trondheim.
Hun fikk sitt første barn - Martin - i 1987 og begynte i turnus umiddelbart etter det. Etter turnus i Namsos og på Namdalseid fikk hun etter hvert en stilling ved RiT ved radiologisk avdeling, en spesialisering som lå hennes hjerte nær, da hennes mor også var radiolog. Hun interesserte seg tidlig for MR, og da MR-senteret ved RiT åpnet, begynte hun å arbeide der. Hennes andre barn - Eva - ble født i 1989.
I hele sin karriere var hun ekstremt interessert i sitt fagfelt som etter hvert ble barnenevroradiologi, og hun var kanskje Norges største ekspert innen dette feltet. Hun kjente alle de store internasjonale navnene og kommuniserte med dem jevnlig. Medisin var hennes lidenskap.
Hun var en sterk støtte for sin mann og sine barn. Hun tenkte aldri på seg selv, men jobbet iherdig for at andre skulle få det godt. Hun sørget for at barna fikk en god oppvekst og en god utdannelse, noe som førte til at Martin fikk en Master ved LSE og Eva ble utdannet lege i Praha. Hun var en sterk støtte for sin mann og sørget alltid for å støtte ham i alt han foretok seg.
Hun hadde også enorm omsorg for sin familie i Praha, og snakket med sin mor flere ganger i uken. Hun besøkte Praha så ofte hun kunne, og oppsøkte da alltid hele familien.
Jana var utrolig flott og samvittighetsfull dame. Familien og det medisinske miljøet i Norge har mistet en en enorm ressurs da Jana gikk bort.
Jana ble født den 9/4-1958 i Praha, Tsjekkoslovakia. Foreldre var Dagmar Obenbergerová (født Vávrová) og Jiří Obenberger. Hun har en bror - Jiří Obenberger som er 2 år eldre, og 2 yngre halvsøstre - Běla Bendlová og Dana Blockmans.
Hun utdannet seg som tannlege i Praha og møtte Terje i 1979. De giftet i 1981 på slottet Konopiště i Benešov, rett utenfor Praha, og hun flyttet til Norge i 1982 som ferdig utdannet tannlege. I Norge lærte hun seg norsk i rekordfart og startet på sitt medisinstudium ved Regionsykehuset i Trondheim.
Hun fikk sitt første barn - Martin - i 1987 og begynte i turnus umiddelbart etter det. Etter turnus i Namsos og på Namdalseid fikk hun etter hvert en stilling ved RiT ved radiologisk avdeling, en spesialisering som lå hennes hjerte nær, da hennes mor også var radiolog. Hun interesserte seg tidlig for MR, og da MR-senteret ved RiT åpnet, begynte hun å arbeide der. Hennes andre barn - Eva - ble født i 1989.
I hele sin karriere var hun ekstremt interessert i sitt fagfelt som etter hvert ble barnenevroradiologi, og hun var kanskje Norges største ekspert innen dette feltet. Hun kjente alle de store internasjonale navnene og kommuniserte med dem jevnlig. Medisin var hennes lidenskap.
Hun var en sterk støtte for sin mann og sine barn. Hun tenkte aldri på seg selv, men jobbet iherdig for at andre skulle få det godt. Hun sørget for at barna fikk en god oppvekst og en god utdannelse, noe som førte til at Martin fikk en Master ved LSE og Eva ble utdannet lege i Praha. Hun var en sterk støtte for sin mann og sørget alltid for å støtte ham i alt han foretok seg.
Hun hadde også enorm omsorg for sin familie i Praha, og snakket med sin mor flere ganger i uken. Hun besøkte Praha så ofte hun kunne, og oppsøkte da alltid hele familien.
Jana var utrolig flott og samvittighetsfull dame. Familien og det medisinske miljøet i Norge har mistet en en enorm ressurs da Jana gikk bort.
Jana ble født den 9/4-1958 i Praha, Tsjekkoslovakia. Foreldre var Dagmar Obenbergerová (født Vávrová) og Jiří Obenberger. Hun har en bror - Jiří Obenberger som er 2 år eldre, og 2 yngre halvsøstre - Běla Bendlová og Dana Blockmans.
Hun utdannet seg som tannlege i Praha og møtte Terje i 1979. De giftet i 1981 på slottet Konopiště i Benešov, rett utenfor Praha, og hun flyttet til Norge i 1982 som ferdig utdannet tannlege. I Norge lærte hun seg norsk i rekordfart og startet på sitt medisinstudium ved Regionsykehuset i Trondheim.
Hun fikk sitt første barn - Martin - i 1987 og begynte i turnus umiddelbart etter det. Etter turnus i Namsos og på Namdalseid fikk hun etter hvert en stilling ved RiT ved radiologisk avdeling, en spesialisering som lå hennes hjerte nær, da hennes mor også var radiolog. Hun interesserte seg tidlig for MR, og da MR-senteret ved RiT åpnet, begynte hun å arbeide der. Hennes andre barn - Eva - ble født i 1989.
I hele sin karriere var hun ekstremt interessert i sitt fagfelt som etter hvert ble barnenevroradiologi, og hun var kanskje Norges største ekspert innen dette feltet. Hun kjente alle de store internasjonale navnene og kommuniserte med dem jevnlig. Medisin var hennes lidenskap.
Hun var en sterk støtte for sin mann og sine barn. Hun tenkte aldri på seg selv, men jobbet iherdig for at andre skulle få det godt. Hun sørget for at barna fikk en god oppvekst og en god utdannelse, noe som førte til at Martin fikk en Master ved LSE og Eva ble utdannet lege i Praha. Hun var en sterk støtte for sin mann og sørget alltid for å støtte ham i alt han foretok seg.
Hun hadde også enorm omsorg for sin familie i Praha, og snakket med sin mor flere ganger i uken. Hun besøkte Praha så ofte hun kunne, og oppsøkte da alltid hele familien.
Jana var utrolig flott og samvittighetsfull dame. Familien og det medisinske miljøet i Norge har mistet en en enorm ressurs da Jana gikk bort.
Moje milovaná Jani,
Jsou to už dva měsíce, co jsi nás opustila, ale stále nemohu a ani nechci uvěřit, že už nikdy neuslyším Tvůj zvonivý smích a že už nikdy spolu nebudeme probírat rodinné novinky či světovou situaci. Že už nikdy nezazvoní telefon a neozve se: „ Ahojka Běli, jak se máte Jsme v Praze a přivezli jsme Vám lososa.“ Milá Jani, děkuji moc za Tvou lásku a přízeň. Lituji, že jsme se neviděli častěji, že jsem pro pracovní povinnosti odkládala cestu do Norska, na kterou jste nás s Terjem opakovaně zvali. Nenapadlo mi, že na společné cestování bude tak brzy pozdě…
Vím, jak pro Tebe byla důležitá rodina, byla jsi spojovacím článkem mezi námi všemi. Uvědomili jsme si díky Tobě, jak je důležité být častěji v kontaktu. Terezka založila společný chat – posíláme si fotky a vtipné komentáře, kde jsme a co děláme, a jsme tak opravdu všichni „spolu“, i když jsme od sebe míle daleko. Měla bys z nás radost.
Milá Jano, díky za vše! Moc mi chybíš, kéž bys tu mohla být s námi! Pusy Běla
Kjære mamma,
I dag er det gått 1 måned siden og jeg har nok ikke villet skrive på denne siden fordi jeg ikke har villet innse at dette faktisk har skjedd. At jeg aldri får se deg igjen... Det var faktisk helt utenkelig at dette kunne skje, jeg hadde alltid trodd at jeg kom til å ha deg fram til du var gammel og grå, men sakte men sikkert innser jeg nå at jeg aldri kommer til å få nye minner med deg.... og det gjør utrolig vondt.
Jeg er uendelig glad for den tiden jeg fikk med deg og at det nettopp var du og pappa som var mine foreldre. Når jeg nå sitter og tenker tilbake, ser jeg hvor utrolig heldig jeg var som hadde det så trygt og fint under oppveksten. At du nå er borte er helt ufattelig. Hverdagen går videre, men hver dag blir jeg slått i ansiktet med at dette har skjedd og alle de tingene jeg aldri får gjort med deg mer. Jeg får aldri igjen ringe deg når jeg har gjort noe spennende og nytt på jobben, hvis jeg vil fortelle deg om spennende pasienter eller hvis jeg bare vil høre hvordan det går med familien i Praha.
Nå har noe av sjokket lagt seg, mens savnet etter mamma er blitt kjempe stort.... At det var nettopp du som skulle rammes av en så forferdelig sykdom er så utrolig urettferdig. Verdens mest omtenksomme, flotte og omsorgsfulle person. Jeg elsker deg mamma og jeg kommer alltid til å være din lille kattepus. Jeg savner deg helt ufattelig mye...
Det har nå gått 4 uker siden det utenkelige hendte, og jeg savner deg like mye. Hver dag tenker jeg på hva vi skulle gjøre nå som vi skulle få mer tid sammen. Du var veldig flink til å skjule hvor vanskelig du hadde det - det var typisk deg - du ville ikke plage andre med det som du så på som dine problemer. Du var verdens snilleste og skjønneste menneske, du hadde fortjent så mye bedre.
Jeg gruer meg til å komme hjem til et tomt hus. Å møte deg når jeg kom hjem var alltid en stor glede som jeg ikke var flink nok til å sette pris på. Det er nå som jeg har mistet deg at det går opp for meg hvor fantastisk det var å komme hjem til deg, og hvor fint det var å hente deg på jobben de gangene jeg gjorde det. Å våkne hver morgen med deg ved min side, å hente kaffe til deg, å gi deg godnattklem, å stryke deg over håret - små ting man ikke vet å sette pris på til daglig, men som jeg nå oppdager hvor viktige var for meg. Jeg elsket deg over alt i verden, og vil alltid elske deg.
Kjære, elskede Miška - du var alt for meg. Du var lyset i mitt liv siden vi traff hverandre i 1979.
Kjære, snille, skjønne, kloke Jana. Kanskje har jeg skrevet før I sjokk Men nå har det gått tre uker, og det begynner å synke inn at jeg ikke skal møte deg mer. Vi skal ikke på flere turer til spennende steder. Jeg skal ikke lære flere tsjekkiske ord, jeg kan ikke sende vanskelige MR-undersøkelser på syke, små barn til deg og få fasiten. Det er ikke sånn som jeg trodde i bisettelsen din, at du satt to bord unna og pratet med noen andre, og at vi snart skulle snakke sammen vi også. Og jeg har så uendelig vondt av Terje: store, flotte mannen, som bøyde nakken og gråt også var knust, og dine skjønne barn, Eva og Martin, som elser deg og savner deg og lurer på om noe kunne vært annerledes. Jeg håper de skjønner at du elsket dem også, og at du forlot dem og meg og oss fordi du ikke var deg. Vi skjønner ikke alt, og vi skal ikke godta alt, men det som skjedde var ikke fordi noen gjorde feil eller fordi du ikke elsket dine høyt nok. Kjemi Klikk i systemet Vet ikke. Innmari urettferdig, fryktelig meningsløst. Du blir aldri glemt, og ditt lys skinner gjennom Eva og Martin. Je savner deg hver dag, Jana. Stor klem der du er.
Mamma,
Jeg har vært den mest heldige gutten i verden, som fikk ha deg som mamma. Du elsket meg og Eva mer enn noe annet og sørget for at vi ble oppdratt med stor respekt for venner, familie og medmennesker, men også med frihet til å kunne gjøre egne valg. Det var du som fikk meg inn på Biralee, inn i koret og som tok meg med på reiser over hele verden. Du visste hva som var best for meg, når jeg ikke kunne se det selv. Det var til og med du som fikk meg til å dra til Japan i stedet for Kina, med det resultatet som fulgte. Alt jeg har oppnådd frem til nå i livet har vært takket være deg, og jeg er deg en stor takk skyldig for resten av mitt liv.
Du og pappa sørget for at jeg ble oppdratt under meget lykkelige omgivelser. Ditt og pappas ekteskap var inspirasjonen til at jeg ba Yanan om å gifte seg med meg. Dere gjorde det mulig for meg å forstå hvor viktig det er at to ektefeller utfyller hverandre. Jeg kommer til å opptre med Yanan på samme måte som dere, da dere var selve definisjonen på hva det betyr å være lykkelig gift.
Du elsket hele din familie mer enn noe annet, og jeg vet at frykten for å volde oss noe vondt var det verste du kunne forestille deg. Du hadde en fantastisk kjærlighet til din mor og dine besteforeldre. Jeg har arvet dette fra deg, og jeg kommer til å oppdra mine barn i din ånd og sørge for at de har samme respekt for deg som jeg har for dine besteforeldre.
Du var solen i alle våre liv, og selv om solen har sluknet vil lyset du utstrålte fortsette å lyse opp mitt, Yanans og våre barns liv. Din innflytelse på oss har vært større enn du noensinne kunne ha forestilt deg.
Jeg er så glad i deg, og kommer alltid til å være det, kjære mammalusken.
Kjære Jana,
Ufattelig trist og vemodig å ta avskjed med deg i dag. Vi har kjent hverandre siden du kom til Norge og du var en utrolig hyggelig, søt og intelligent venninne som jeg satte stor pris på. Stort savn også i det tsjekkiske miljøet her Trondheim. Varme tanker til Terje og familien som jeg ble godt kjent med. Vi bevarer deg i våre hjerter.
Jeg har kjent Jana siden 1993, da vi begge var assistentleger på RiT. Ei sprudlende jente, en dedikert radiolog, krumtappen i vårt sosiale liv og en omsorgsfull mamma og partner. Det er helt ufattelig at Jana er borte, at vi aldri skal treffe henne igjen.
I alt det vonde er det godt å se at Terje, Eva, Martin og Yanan støtter hverandre så godt, og bærer hverandre gjennom de tunge dagene. Glad i dere alle!
Kjære Jana
Du var en fantastisk person å bli kjent med og få arbeide med i mer enn 10 år. Du etterlater deg et stort tomrom bade som person og i barneradiologi.
Hvil i fred.
Fryktelig trist og vanskelig å fatte. Husker godt første gang jeg traff Jana på RiT. Og også senere, alltid glad og full av energi. Trist så trist dette her.
Kjære Jana!
Vi hadde en krevende og spennende tid sammen som assistentleger på RIT. Du var drivkraften i det sosiale livet oss assistentleger i mellom, alltid full av initiativ og omtanke. Vi har hatt mange hyggelige fester og turer sammen, både den gang og i senere år. Du bidro til at vi holdt kontakten også etter at vi ble spredd utover landet. Det blir et stort tomrom.
Takk for alle gode minner!