Bjørn var min første lærer. Og den viktigste. Han tok i mot meg første skoledag i 1986, og han vinket lykke til i slutten av juni 1992. Og i årene mellom der la han et grunnlag for hvem jeg skulle bli.
Jeg tror jeg snakker for hele b-klassen når jeg sier at vi hadde et svært godt klassemiljø. Barn er en gang som barn er med sine intriger og venneklikker, men direkte mobbing hadde vi ikke. Bjørn var opptatt av fellesskapet og gode verdier. Han lærte oss å ta vare på hverandre og sette pris på forskjeller.
Klassen vår utmerket seg da vi begynte på ungdomsskolen. Vi var de som var vant til å opptre på en scene. Vi kunne synge og mange kunne spille instrumenter. Bjørn virket til å mestre alle instrumenter, og vi startet hver dag med gitar og felles sang. Han ga oss en trygghet vi tok med oss. En trygghet vi kunne bruke videre i livet i ulike sammenhenger.
Det er visstnok ikke vanlig å huske læreren fra barneskolen så godt, hører jeg de rundt meg si. Men Bjørn var helt spesiell. Og vi var veldig glade i ham. Jeg håper han har fred der han er nå, og mine tanker går til døtre og barnebarn.