Jan Egil Helgemo

Det gjør så vondt uten dæ her Pappa.

Æ har hørt at dem gud elsker blir henta tidlig hjem,æ vet i sjeja mi at du var en ev dem,hvil i fred kjære brosjan ,trøster meg med at du har godt no

Ja mine kjære Jan Egil, no har vi vært å fulgt dæ å tatt det siste farvel. Det er et stort tomrom etter deg som ikke kan fylles, men etter hvert blir det mørke tomrommet, litt lysere, å det blir fylt med flere og flere gode minner. Du var høyt og lavt, nor og sør, men god som gull. Det var en tung vei med bratte fjell,men alltid et glimt i øyet og et lurt smil om munnen. Som Linn Astrid skrev så pent på kransen din <vi snakkes igjen pappa> så valgte jeg å gå før kisten din forsvant, men trøster meg med at vi treffes igjen. Varme tanker går til søsken,foreldre, datter og andre som sitter igjen med sorgen og sjokket, å håper at de får fylt hullet i hjertet med fred og gode minner fra deg som vi alle har å kan dele. Som du selv brukte å si < alle kjenner apen> å kan med sikkerhet si at alle som kjente apen hadde noe pent å si, du har truffet mange mennesker i ditt altfor korte liv å tydeligvis satt spor. Så her er vi ved veis ende da, men vi sier ikke farvel, men bruker din kjente strofe. Vi snakkes igjen Jan Egil

Måtte Gud, inntil vi ses igjen, holde deg varsomt i sin hånd.

Varme tanker fra Berit (hjelpelærer)

Takk for den du var. Hvil i fred.

Kjære Linn Astrid️❤️ En pappa i ditt hjerte for alltid️❤️ vi vet at savnet e stort, føle så med deg️❤️

Æ ringt dæ idag, gratulerer med dagen, skull æ si. Vi treffes igjen, det e æ overbevist om . Love

Kjære litjonkelen min

Du va jo bare fem år eldre enn mæ, og likevel den eneste som har kaldt mæ onkelpia si hele livet. Vi vaks opp i lag de første åran av mitt liv, og kanskje va det bra du hadd ei terglus rundt dæ som du tok vare på.

Æ dro mang fordela av å vær minst, og skjørtekanten te mormor va go å ha for mæ når grensa di va nådd

Æ følt du passa på mæ og beskytta mæ, du va toldmodig og snill. Og som barnevakt bydd du på actionfylte opplevelsa som kanskje ikke va helt godkjent av mamma. Minna for livet ble det, og ikke tok æ skade av det heller (sjøl om æ va redd for hai i Stasjonsfjæra te æ va godt voksen. Haisommer va en skummel film).

Vi hadd hverdaga og ferietura sammen, og æ bynt å bli ungdom når du bynt å bli ferdig med ungdomstid. Det æ fikk vær med på fordi du trengt hjelp har nok vært med å form mæ som menneske.

Jan Egil, du har vært my i tankan mine og vi har hatt jevn kontakt på telefon og meldinga. Det va fint å prat med dæ i telefonen, stemmen va varm og latteren satt løst.

Æ e så glad og takknemmelig for at vårres siste møte kjentes så godt. Du va så fin, nyklipt og solbrun. Og det kjentes i hjerte at vi va like glad for å sje hverandre begge to. Akkurat sånn ska æ husk dæ, for du va så gæli dæ den dagen️

Hvil i fred

Da er det på tide å si adjø <3 og god reise videre

Til lillebror.
Det var pinse, det var sol og det var varmt da du kom til verden i 1973, kjære Jan Egil. Vi var tre storesøsken, jeg på 15 år, Nils på 10 år og Eva som var 7 år. Vi gledet oss veldig til å få en lillebror. Det første bildet vi har av deg, viser en godklump og en kraftkar med knyttet neve, klar til å ta fatt på livet. Du så ut til å være robust.

Du ble født en måned etter min konfirmasjon og i august fikk jeg være Gudmor og bære deg til dåpen i Malvik kirke. Det var stas. Selvfølgelig fikk vi aldri nok av deg, godrund og blid som du var. Kan du tro vi var stolt av deg Jan Egil.
Jeg likte godt å passe deg når mamma var på trim. Jeg likte å gå trilleturer med deg og vise deg fram, følte meg nesten som en liten mamma.

Etterhvert stabba du rundt oppi bakkan og trehjulssykkelen var med. Du ble en liten maskot og mang ei nabokjerring lot seg sjarmere. Du hadde god fantasi og serverte mang en røverhistorie, det var ikke alltid lett å vite hva man skulle tro. Det var alltid med et glimt i øyet og et lurt smil rundt munnen. Du ble onkel for første gang da du var 5 år. Du var mye hos oss i den tida og du likte godt å kose med Ann Helen. Siden ble du onkel til mange.

Du ble pappa til verdens beste Linn Astrid da du var 27 år. Stoltheten lyste av deg, du tok henne med på mye og mangt. Du var omsorgsfull og god på din måte. Du har alltid vært en følsom og filosofisk mann. Du likte godt å snakke om de store og dype ting her i livet, du tok følelser på alvor og du var ikke redd for å snakke om dem med de rette folkan. Kanskje var det nettopp alle disse følelsene som til tider ble for overveldende for deg. Følelser og uro. Du var absolutt ikke overfladisk på dette området. Det har du videreformidlet til Linn Astrid også.
Jeg tror at fellesskapet i AA, der dere jobbet med de 12 trinn har lært deg dette.

Du har vært en arbeidskar og jobbet som rørlegger og sveiser. Fagbrevet som rørlegger tok du først for fem år siden. Du var med som sveiser da de bygget cruiseskipet
MS The World på Fosen, og du var med under bygginga av St Olav og omgjøringa på
EC Dahls bryggeri.

Så mye fint og bra med deg Jan Egil, men livet ditt hadde også noen mørke sider. I lange perioder kunne du ha det bra og alt fungerte, så kom de dypeste avgrunner. Gang på gang satte du beina under deg, og ga ikke opp. Vi som har stått rundt deg har hatt håp og tro. Det har vekslet mellom fortvilelse, sorg, sinne og glede og optimisme. Denne gangen skal det gå bra. Din bauta har vært vår kjære mamma. Hun sto last og brast med deg og ga aldri opp håpet, en dag om gangen - alt blir bra. Du var uendelig glad i mamman din og hun i deg.

Kroppen din orket ikke mer, og sist uke fikk vi beskjed om at hjertet ditt hadde sluttet å slå.
Du har hatt mye smerte, inni og utapå.
Nå er du fri all smerte.
Hvil i fred kjære Jan Egil.
Vi vil alltid savne deg.

Nå blir de stående disse tre ord: Tro, håp og kjærlighet, men størst av dem er kjærligheten.


Vigdis

Takk for optimismen Jan Egil, kommer til å savne dæ førr alltid min venn. ️

Pappa du var en gammel sjel i en ung kropp. Din måte å reflektere og prate på var som at du hadde levd i flere hundre år, men kroppen var så glad i fart og spenning. Vi hadde mange samtaler om både godt og vondt, livet på jord og himmelen og alt imellom. Du lærte meg å se mennesker ut ifra hvor de kommer fra og møte de på halvveien. Jeg lærte meg å se en sak fra alle sider, og å tenke meg godt om før jeg tar en beslutning eller skal si noe. Vi skal også be for noen, isteden for å ønske de vondt, sa du. Jeg beundrer deg virkelig pappa. Du har gitt meg så mye lærdom og opplevelser som har løftet meg som menneske.

Jeg kommer til å savne alle gode stunder med sang og dans og stunder med "skitsnakk" og av og til litt mer "alvorsprat". Jeg har en video du sendte meg en gang, der du rapper til Eminem, den får meg til å le i tunge stunder. Ingen er som du. Jeg skal for alltid ta vare på de fine spillelistene du skreddersydde kun til meg på Spotify.

Du skal vite at jeg alltid har elsket deg pappa, uansett hvor mye sinne, tårer og distanse som har vært. Du har alltid vært i tankene mine, hver dag. Jeg er så glad jeg møtte deg på torget en siste gang før du forlot meg. Jeg kommer aldri til å glemme den gode bamseklemmen jeg fikk av deg og den lykkelige utstrålingen din. Det var en solfylt dag og det var som at vi fikk en ny begynnelse.

Pappa du var en alt-mulig-mann, og jeg har aldri møtt noen med en så fantastisk kreativitet og fantasi som deg. Jeg kommer til å savne cowboy-mat; blekksprut pølse med pommes i kremmerhus som du hadde laget selv av avispapir. Jeg fikk aldri sagt til deg hvor flink du er på fange naturens vakreste sider i bilder. Du har lagt ut så mange fine bilder av solnedgangen på Vikhammer.

Pappa, jeg kommer til å tenke på deg når jeg ser solnedgangen på Vikhammer. Jeg vil alltid se opp på himmelen og smile til deg. Jeg håper og tror at du smiler tilbake til meg.

Vi ses igjen pappa.
Hilsen dattera di <3

Så utrolig trist at du er borte, minnes utrolige mange og gode samtaler vi har hatt sammen. Traff på deg i byen for et par uker siden, og som alltid like hyggelig og med et godt smil.
Du var virkelig en åpen og fin fyr <3

Kondolerer til familien