Det var en sørgelig melding å høre, at Øyvind var død. Men heldigvis, minner er det mange av. På 70-tallet ble det sagt, med rette, at de to viktigste posisjonene ved NTH Akustikk var sektretæren (Edith Berg) og lab-ingeniøren (Øyvind). Og pussig nok har begge pensjonistene dødd denne våren. Det er dermed slutt på en stor og betydningsfull generasjonsepoke.
Øyvind var viktig for oppbyggingen av Musikkteknologilab på 80-tallet hvor han selv skrev undervisningmateriell om MIDI-spesifikasjonen; var viktig i oppbygging av målelab for det Trønderske fiolineventyret, Hagetrøfiolinen; bidro til vesentlige lydinstallasjoner, med flere hundre meter høyttaler-kabler i Elektrobygget for et enkelt arrangement, og tilsvarende rundt på Festningen for flere Eksperter i team installasjoner. Og Øyvind sa aldri nei. Selv om vi alltid kom for sent med oppgavene.
Det var den særdeles kompetente og arbeidsomme Øyvind vi nok hedret altfor lite. Det sa også vår felles faglige sjef, avdøde Professor Asbjørn Krokstad.
Hvil i fred.
For musikkakustikkmiljøet,
Jan Tro
Sintef ELAB/DELAB, NTH/NTNU Akustikk, NTNU Musikkakustikk og teknologi.
Jeg hadde stor glede av å være kollege med Øyvind fra jeg begynte på akustikk i 1999 til han gikk av med pensjon. Han var altid blid og vennlig, lavmælt, med en lun humor ved kaffebordet, uhyre hjelpsom, og kom ofte stikkende med interessante artikkler som han fant. Han gjorde det lett å drive med målinger på akustikk, og gjorde det til et meget hyggelig og tryggt sted å være. Hvil i fred.
Takk for din lune humor, alltid like blid og interesser.
Jeg husker deg med best med fiskestanga enten på fjellet eller på Naustlia.
Jeg vil alltid minnes deg som et lyspunkt i familien.
Øyvind viste meg rundt på institutt for akustikk på NTH for mange år siden. Jeg husker så godt lyddempingsrommet - frynsete, absorberende materiale som stakk ut fra veggen. Lyden ble slukt nærmest før den kom ut av munnen på oss. Det ga en veldig rar følelse å være i det rommet.
Den lett gjenkjennelige stemmen til Øyvind, litt svak og litt lys, er nå borte. Lyden fra Øyvind har stilnet, akkurat som om han er blitt omsluttet av lyddempingsrommet. Vi etterlatte tar med oss alle gode minner videre. Hvil i fred, Øyvind.
Jeg kom som ung praktikant til Akustisk Lab høsten 1970 og Øyvind var den som varmt tok i mot meg og sørget for at jeg fikk artige arbeidsoppgaver og ga meg en viktig start på en lang karriere ved samme sted i over 40 år. Takk for alle gode minner.
Vi møttes første gang da storesøsteren min møtte din storebror. Du var en sånn snill og hyggelig ungdom, og jeg likte deg så godt. Vi møttes ikke så mange ganger i livet siden, men jeg kommer til å huske deg, Øyvind. Kvil i fred.
Tusen takk for alt kjære Øyvind. Du har betydd mye for oss og tusen takk for at vi fikk gleden å være en del av ditt liv. Du er i våre tanker og hjerter for alltid, Hvil i fred og fly høyt. Store klemmer mot himmelen.
Takk for god hjelp og mange fine minner fra Akustikk-laben. Hilsen gode kollegaer fra NTNU og SINTEF