Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
du var så glad i,
mildt hvisker vinden,
sov i ro.
Fineste Sigrid det ha vert alle tiders å bli kjent me dæ å ditt fantastiske vesen
Jeg ønsker å kondolere til hele familien. Så trist å miste sin kjære livsledsager, mor og søster så altfor tidlig.
Sigrid og jeg vokste opp sammen i Fjellsetervegen på Sverresborg på 60- og 70-tallet. Sigrid var født året før meg, så det var mest etter skoletid og i helger vi var sammen. For det meste var ungene i nabolaget opptatt med ballspill, tyven på hjørnet, spark på boksen, men også mye lang-tau, strikkhopping og paradis.
Sigrid var flink i alt og jeg husker at hun var en av de raskeste på 60-meteren.
Sigrid var allsidig og spilte også klarinett i Åsvegen skolemusikkorps. Jeg var noen ganger musestille publikum når hun øvde på rommet sitt. Av og til var jeg med til Orkanger på helgetur. Også der husker jeg at vi var for det meste ute. Det var lite Barbie-dukker og "Mor og barn" lek for oss.
Jeg husker også mange koselige kveldsmatmåltider på kjøkkenet til familien Evjen, der Johanne disket opp med kakao og brød med sirup!
Etter ungdomstida mistet vi kontakten, men via felles kjente på Orkanger har jeg fått oppdateringer underveis, og jeg har aldri glemt jenta med det lange lyse håret og de fine flettene.
Hvil i fred
Gje meg handa di, ven,når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.