Anders Kviseth

Du var en ualminnelig kjekk elev, Anders. Om jeg utfordret deg til noe, så tok du det på strak arm. Jeg kunne stole på din gode vilje. Takk for ditt vennskapelige bidrag i en gruppe unge mennesker, som dro sammen for å skape et flott resultat. Visst var det moro, men det ble så mye, mye mer enn det. Takk Anders. Fred over ditt minne.

Gode minner
Hilsen Kristin, Arne og Ranveig

Til tross for at vi ikke var i nær kontakt med hverandre siden vi gikk på Mysen, føler jeg tristhet ved å motta melding om at Anders har tapt kampen mot kreften.
Føler med de etterlatte og ønsker at dere klarer å leve videre på en positiv måte med alle gode minner i bakhodet.

Hilsen Åste, medelev Bondelagets Folkehøyskole 1977-78

Det er rart at Andres ikke er her mer, livet er kort og går alt for fort.
Vi fikk mange år sammen i NDR med gleder og utfordringer som vi løste.
Kondolerer til hele familien.

Kjære, flotte Anders. Sidan vi starta i Olavsfestdagene har du halde oss i handa. Lun, artig, interessert, tydeleg og alltid løysingsorientert. I år startar festivalplanlegginga utan å slå på tråden til deg. Det blir eit stort sakn. Vi lyser fred over minnet ditt.

Ingen som er elsket forsvinner. Med minnene lever de videre i våre hjerter. Med den dypeste medfølelse i sorgen etter Anders sin altfor tidlige bortgang. Hvil i fred Anders.

Takk for mange gode minner, spesielt fra barndoms- og ungdomsår. Hvil i fred, Anders.

Takk for hyggelige, artige samtaler og fine treff gjennom mange år på Byneset Anders. Setter stor pris på din likefremt og «rett på sak» måte å være på. Du vil bli savnet av oss i familien. Hvil i fred kjære Anders ️

"I am standing upon the seashore. A ship, at my side, spreads her white sails to the moving breeze and starts for the blue ocean. She is an object of beauty and strength.
I stand and watch her until, at length, she hangs like a speck of white cloud just where the sea and sky come to mingle with each other. Then, someone at my side says, "There, she is gone."
Gone where
Gone from my sight. That is all. She is just as large in mast,
hull and spar as she was when she left my side. And, she is just as able to bear her load of living freight to her destined port.
Her diminished size is in me -- not in her.
And, just at the moment when someone says, "There, she is gone,"
there are other eyes watching her coming, and other voices ready to take up the glad shout, "Here she comes!"
And that is dying... "
(Henry Van Dyke: Gone from my sight)