Julie Anna Blikø

Diktet som lå i bibelen til Anna:

Det å elske, hva er det

Ikke det å kreve, nyte.
Ikke det å få det «godt».
Ikke det å «tjene på».
Ikke det å lede blinde
- mens du selv er død og blind.

Nei, elske er å bære byrder
for den trette og den svake,
vandre gjennom ørkenland
nettopp når du trenger hvile,
glemme dine egne sorger
gi av hele deg til dem
som av hverdagssorger tynges,
lese eventyr for barna,
synge bort den sykes tungsinn,
midt i kulden bringe vårbud,
le alt lyst og godt i møte,
tro på sandru edelhet,
håpe når det synes håpløst,
kjempe trutt tross nederlag

og til sist, når kvelden kommer,
møte bramfritt og beredt
dødens golde kuldegys,
navnløs inn i evigheten
full av takk og pris til DEN
som skapte LIV av kjærlighet.

Dette er å elske, venn,
dette er av alt det største.

Takk for gode minner, tante Anna. Takk for at du alltid var så omsorgsfull, trofast og god- ikke minst da mor var syk. Det var alltid så trivelig å komme på besøk på Fagerheim.

Til minne om tante Anna

Et langt liv har tatt slutt. Ei kjær og elsket tante er ikke lenger blant oss. Det er alltid trist når noen vi er glad i dør, men vi er veldig takknemlig og glad for du var sammen med oss i så mange år. Minnene er der. Mange og gode minner. Turene til Mo i Rana, så Levanger og til sist Trondheim.
Som nabo på Lade var Inger den du hadde mest kontakt med av oss søsknene. Dere gikk mye til besøk hos hverandre, og hadde mange fine stunder sammen. Dere gikk også mange turer sammen.
I sommerferiene var vi på besøk i Buvika på Ramstad. Du og Bjarne bodde også to ferier i hybelen hos oss på Horvereid. Det var veldig trivelig.
Vi vet at du har hatt tunge stunder i livet, men du har vært sterk. Din store ro og din tro har hjulpet deg. Vi beundrer din styrke. Du har vært flink til å ta deg en hvil ved behov. Det er sikkert en av grunnene til at du fikk så mange år.
Du var alltid så gjestfri og omsorgsfull når vi kom på besøk. Alltid oppdisking av mat og en god prat når vi kom.
Vi setter veldig stor pris på den du var og det du stod for.
Jeg (Oddvar) med familie fikk besøke deg to ganger på Havstein. Jeg, Christine og Lars var innom da vi var på fotballkamp på Lerkendal. Siste gangen var Randi også med. Det var godt å se deg.
Vi skulle så gjerne ha vært i Trondheim og fulgt deg på din siste reise, men koronaen satte dessverre en stopper for det.

I VÅRE HJERTER BINDES EN MINNEKRANS
FYLLT AV KJÆRLIGHET OG TAKKNEMLIGHET
HVIL I FRED KJÆRE TANTE ANNA

EN SISTE HILSEN FRA JENS, INGER, RAGNAR OG ODDVAR MED FAMILIER