Otto Jonny Hellem Gynnild

Takk kjære, gode Otto for dype samtaler, gode råd, kvikke replikker, latter og varm omtanke - takk for at jeg fikk være din venn for evig.
Sov godt.

Trist å høre at du nå er borte, men jeg har heldigvis mange gode minner og bilder fra vi var barn. Du var 2,5 år yngre enn meg, men vi lekte mye sammen på Ronglan. Ofte var våre foreldre hos John og Olga, dine besteforeldre og min onkel og tante. Selv om det den gangen var vanskeligere med transport, traff vi hverandre med jevne mellomrom, også på Skogn og Sparbu. I 1986 hadde vi slektstreff på Tørresvolden på Glåmos, der husker jeg deg som den fine stramme karen i svart sixpence. Du tok også turen innom oss her på Levanger, da du hadde besøk fra Danmark, for noen år siden. Senest nå den 1. september ringte du meg flere ganger. Jeg forstod da at du prøvde å få tak i legen din, som hadde avtalt å komme hjem til deg.
Ingen er med oss for alltid
tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi beholde
til lindring når savnet er størst.

Hvil i fred kjære Otto!