Egil Øien

Ufattelig!
Egil og jeg hadde 10 år sammen i gamle Forretningsbanken på 70-tallet. Vi har ikke møttes på noe tid, men i starten av "koronatiden" møttes vi tilfeldig i nærheten av Lilleby - vi var på daglige mosjonsturer begge to. Det ble minst 30 minutters hyggelig prat og mimring om gamle dager. 2 dager senere møttes vi tilfeldig på Sponhuset - ny hyggelig prat. Senere har vi møttes tilfeldig og jevnlig 7-8 ganger i Bymarka; stort sett på strekningen Fjellseter til Lagmannseter - alltid med minst 15 minutter hyggelig prat og meningsutveksling. Siste gang var 8. august på parkeringsplassen ved Fjellseter Kapell.. 21. august gikk vi samme rute, og min kone og jeg snakket om at vi møtte ikke Egil denne gangen, men kanskje neste gang. Lite ante vi at du ble borte akkurat på dette tidspunkt. Dødsannonsen ble derfor et stort sjokk, og vi vil uunngåelig minnes og savne alle våre møter og hyggelige samtaler ved våre fremtidige turer i Marka. Du var en virkelig reflektert og svært interessant samtalepartner. Vi lyser fred over ditt minne.

Takk for friske meningsutvekslinger og musikalske minner,Egil!

Det var en veldig rar dag da jeg i forrige uke tilfeldig kikket i dødsannonsene i Adressa og oppdaget et kjent navn. - Men det kan da vel ikke være den Egil jeg kjenner, tenkte jeg. Vi satt jo på restaurant Frati og koste oss 3 uker tidligere, og vi hadde en kjempekveld med god mat, god drikke og mye hyggelig prat. - Og Egil understreket flere ganger hvor trivelig han syntes kvelden var, og jeg fikk en sms dagen etter som understreket dette. - Og vi ble enige om å få til et treff i nær framtid igjen, og kanskje møtes på Dokkhuset til konsert 4. september (Espen Berg trio).
Så derfor måtte jeg sjekke litt ekstra, før det rant opp for meg at dødsannonsen var for den Egil som jeg kjente. - Det ble en trist og spesiell dag, og jeg måtte fortelle til venner og mine nærmeste at jeg nettopp hadde mistet en god venn, jazzkompis Egil!
Jeg ble kjent med Egil for 10-15 år tilbake på en jazzkonsert, enten i Trondheim eller i Molde, - det husker jeg ikke akkurat. Egil var et stort fan av jazzmiljøet i Trondheim, han kjente de fleste musikerne og visste hva de stod for. Etter å ha vært musikkanmelder for en del år tilbake, og etter å ha fått med seg «alle» jazzkonserter i Trondheim, samt Molde-jazz, hadde han opparbeidet seg en veldig stor kunnskap som jeg bare nøt å få en bit av. Han har lært meg utrolig mye om det å være en jazz-nyter!
Jeg var klar over at Egil hadde slitt med forskjellig de siste årene, men det ble knapt nevnt i en bisetning. Nå ved siste treff ble det sagt at jeg måtte se etter ham ved Trygvason-statuen, for han hadde så dårlig syn for tida..
Det var veldig trist at jeg ikke fikk anledning til å være til støtte i de siste dagene av livet til Egil.

Jazzkonserter blir for meg annerledes heretter; et kjent entusiastisk ansikt vil mangle!

Jeg lyser fred over Egils minne.

Kjell, jazzkompis

Vi sørger, vi savner deg, vi klarte ikke hjelpe deg....
Takk for det du gav, kjære
Else/Tutte

Takk Egil for gode minner, gode møter og alle fine konsertopplevelser vi har delt gjennom mange år.