Hvil i fred
Vår felles skjebne og Ebba-studien ga meg en berikende tid med deg Heidi. Du var et utrolig varmt og omsorgsfullt menneske som var lett å bli glad i. Takk for alle trimtimer, latter og kos. Det var alltid oppløftende å møte deg. Hvil i fred solstråle, du har satt spor og vil ikke bli glemt.
❤️
Hvil i fred kjære Heidi❤️
Hvil i fred Heidi <3
Heidi
Nå er det gått 1mnd siden vi snakket sammen, og du fortalte meg om de koselige planene du hadde med familien i jula. Du skulle være hjemme og var så glad for det.
Så har vi blitt innlagt omtrent samtidig i romjula, i 2 forskjellige etg, uten at vi visste at den ene eller den andre andre lå rett under eller over.
Jeg fikk ikke kjenne deg så lenge, men lenge nok til å kunne si at jeg er glad for den lille tida vi fikk. For ei grepa dame, med føttene godt planta på jorda og en utrolig smittsom latter.
Jeg kommer til å savne samtalene våre og det tvers gjennom gode vesenet ditt.
Hvil deg nå, Heidi.
Vi ses igjen
Kjæreste, gode Heidi❤️
Ditt hjerte banket så varmt for mange!
Takk for at jeg fikk bli kjent med deg og at vi fikk så mange fine stunder og turer sammen!
Vi traff hverandre kort tid etter at vi begge hadde fått brystkreftdiagnosen. Vi ble raskt ei lita gruppe damer i samme situasjon som kalte oss «De tøffeste daman i by’n.» Vi delte erfaringer rundt behandling og oppmuntret hverandre i ei krevende tid - og så krydret vi det hele med en god porsjon galgenhumor. På våre mange treff ved Vardesenteret lo vi så ektefølt og hjertelig at de som jobbet der ønska oss raskt tilbake på besøk igjen.
Da tilbakefallet av brystkreften var et faktum for deg Heidi, fremstod du som den tøffeste av «de tøffe». Hvordan du har håndtert situasjonen er forbilledlig. Jeg beundrer deg for den du var for så mange og savner deg så uendelig mye!
Hvil i fred, kjære Heidi❤️
Til min kjære umistelige Heidi
Vi stod hverandre så inderlig nært.
Har aldri hatt et så ærlig og fint vennskap til noen, slik som med deg, Heidi.
Ditt mot, dine holdninger, din personlighet og dine verdier er helt unike.
Vi fikk denne grusomme sykdommen på samme tid i 2015. Du ble operert ei uke før meg.
Første gang vi møttes var på ute trening i Granåsen i oktober 2015.
Vi var begge to blitt trukket ut til å delta i den aktive gruppa i Ebba-II studien.
Du fikk nr. 541 og jeg 542.
Vi trente sammen i gruppe ute, hver mandag og onsdag i ett år.
Etter hvert startet vi samtidig å trene på St. Olavs i 1902-bygget i gruppe inne, hver tirsdag og torsdag. I tillegg var vi med på bassengtrening i gruppe hver mandag, da direkte fra ute trening.
Vi kjørte sammen til og fra hver eneste trening.
Vi har utallige ganger sittet på Vardesenteret og på cafeen på Gastrosenteret.
Da var det tid for kaffe og vaffel.
Du måtte alltid få sitte slik at du så hvem som kom inn og hvem som gikk forbi.
Over alt hvor vi var, så tiltrakk du deg folk.
Med din inkluderende, omsorgsfulle og forståelsesfulle væremåte, med dine glitrende øyne, med ditt varme smil og med dine myke hender.
Vi var sammen i 3 fantastiske uker på Røros rehabilitering.
Der ble vi veldig godt kjent med mange utrolig flotte mennesker.
Det gjorde oss veldig godt begge to.
Vi deltok sammen på alle mulige kurs og alskens foredrag. Vi traff mange kloke og omsorgsfulle folk på vår vei.
Etter hvert ble det slutt på alle gruppetreningene vi deltok i.
Våren 2017 laget vi oss egen tur gruppe. Vi pleide å møtes en gang i uka.
Vi gikk på utrolig mange fantastiske fine turer sammen, vi spiste lunsj og ikke minst koste vi oss stort da vi møttes på Hurtigruta på frokost.
Vi i tur gruppa har et helt spesielt bånd imellom oss.
Vi har alle hatt denne forferdelige sykdommen.
Vi har stått sammen og støttet hverandre.
Vi har hatt det vanskelig sammen.
Vi har hatt det utrolig trivelig sammen.
Og ikke minst har vi hatt masse galgenhumor og vi har ofte flira høyt sammen.
Vi har alle vært helt uvurderlige for hverandre.
Vi skal fortsette å treffes og du blir alltid med oss i våre hjerter.
Vår alles umistelige Heidi.
Tusen takk min kjære, kjære Heidi, for at jeg fikk bli så godt kjent med deg.
Nå har du flyttet inn i hjertet mitt.
Jeg skal leve mitt liv med verdighet av respekt for deg og din nydelige personlighet.
Hvil i fred, vi sees igjen min aller, aller beste venn.
Tone.
Kjære Heidi❤️I dag er det en mnd siden du startet med siste cellegiftkur og vi satt i hver vår stol på st Olav. Jeg var superglad for at du fikk kur og hadde håpet på mirakelkur. Jeg skal ha ny kur på mandag men denne gangen uten heiarop fra deg eller en snap om hvordan dagen er. Savner dine gode meldinger og våre samtaler men er glad du nå har fått hvile fra smerter og pustebesvær. Vi sees igjen min venn❤️Klæm