Følgende dikt ble oppdaget på oppslagstavle på Fiskarheimen på Havly, Røst,1 august, under forberedelsene til bisettelse, og ble med som balsam videre på ferden…
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra —
ensam, utan spår.
Pär Lagerkvist (1891 – 1974)
Kjære onkel Per! Det er så uendelig trist og urettferdig at du gikk bort så brått og uventet. Vi så for oss og ønsket deg mange gode og fine år enda, etter alt du har gitt av deg selv for oss og andre, og hyggelige stunder i lag. Heldigvis hadde vi veldig god kontakt og møttes mye, og noen av de første minnene jeg har av oss er ting du bare har fortalt meg om, som at du kastet deg i bilen og kjørte til Oslo når du fikk telefon om at jeg var født, og om den gangen du var på besøk hos oss på Hovsæter hvor jeg krøp inn i stekeovnen og gjemte meg. Andre kjære minner er bl. a. den første kassetten med Europe - Final Countdown som du kjøpte til meg, og som er blitt en av mine absolutte favorittalbum. Jeg husker også godt at du kjøpte den første hamburgeren jeg smakte, og dette var vel omtrent det nærmeste jeg kom himmelen på den tida. Og - for ikke å SNAKKE om den gangen Pelle kanin tissa på deg og beit morfar i panna!! :D Opp i gjennom årene har du alltid vært utrolig snill og gavmild, leken og morsom, og vært til stede for meg, og jeg elsket å overnatte hos deg og bestefar Peder hvor jeg fikk masse lego, godteri (de sagnomsuste søtbjørnene!) og se kabel-tv/ fun factory med He-Man og Transformers. Det var alltid stor ståhei for oss barna (Nina, Are Einari og meg) når du og dere kom på besøk, og dine bidrag til julaftener og bursdager skapte alltid litt ekstra forventninger og glede. Bilturene til hytta i Haltdalen med Åge Aleksandersen på kassett, og til Røros, Funäsdalen og Kyrksæterøra for å nevne noen, og har ikke tall på alle gangene du skalla i dørkarmen med påfølgende saftige og fargerike lovprisninger vår herre verdig, (skjønt bestefar underkjente dem) og som fortsatt får meg til å flire når jeg ser det for meg. Du tok med Nina, Are Einari og meg i lokstallen på Marienborg flere ganger og så på lokomotivene, og formidlet din glød og entusiasme for tog. Husker spesielt en gang jeg kom for sent på skolen og klassetur, og syklet ned til deg på jobb hvor jeg visste at jeg ville få hamburger fra kantina;) Etterhvert som jeg ble gamlere kom jeg på besøk etter musikkskolen, hvor bestefar laget kveldsmat og du kjørte meg hjem etterpå. På videregående fikk jeg egen nøkkel og lå over en gang i uka, og det var stor stas å komme dit etter skolen og «lage» seg pizza eller pølser og se tv! :D I voksen alder pleide vi kontakten godt, og du både kjørte og hentet meg mange ganger, om det så var Gardermoen midt på natta eller Elverum på glattkjøring for buss.
Snille, gode onkel Per, jeg kommer til å savne deg veldig, jeg så sånn frem til fine og artige stunder sammen hos deg og bestefar, i storfamilien vår, og ellers på turer til hytta eller andre steder. Du var alltid tilstede når jeg trengte det, og hos deg kunne man være akkurat som man ville. Du vil alltid være i tankene mine, og ha en spesiell plass i hjertet mitt!
Takk for alt du var for meg og alle.
Ved Pers uventede død, har nok en nær person gått vekk for tidlig. Et stort sjokk for oss, da det vi fryktet mest viste seg å være sant, uten at det er til å fatte helt enda. En fattig trøst var det at du trolig fikk forlate livet rolig sovende.
I livet var du en vennlig og rolig person, og du og pappa Peder ble en stabil del også av vår nye utvida familie etter de tunge tapene av din mor Molly, din søster Åse og din niese, Rakel. Du viste aldri bitterhet, og bar din sorg i det stille. Du var en populær onkel for barna og en oppofrende sønn som Peder satte uendelig høyt.
Du og Peder hadde mange fine turer sammen både til Hellas og lokale reisemål mens helsa til dere begge var bedre. De aller siste årene hadde dere også stor glede av turer til den nye hytta i Drøylia fram til Peder måtte på sykehjem august 2017. Der fortsatte du mye av din daglige omsorg. På samme måte som til tidligere arbeidskollegaer, fikk dere begge også et spesielt og godt forhold til de ansatte på Moholt sykehjem der Peder var så heldig å få plass.
Uten at vi kan erstatte noe av det praktiske og personlige du betydde for din far Peder, er vi sikre på at de ansatte på Moholt sykehjem, liksom vi i vår familie, vil gjøre det best mulige for å ta vare på han etter tapet av deg og den omsorg du gav han.
Takk for alle gode minner
Minneord ved Per Trønnes` båre
Per Trønnes ble født den 11. april i 1955. De var to søsken i flokken. Per og søsteren Åse. Oppveksten hadde de på Heimdal. Per gikk først på Åsheim skole på Heimdal, og deretter gikk han mekanikerlinja på Brundalen. Per kom fra en familie hvor farssiden hans har arbeidet i jernbanen i fem generasjoner, og det ble til at han valgte den vegen selv. Han begynte da på Jernbaneskolen i Oslo. Planen var å bli lokfører, men det ble i stedet arbeid på verkstedet på Marienborg. Mens han studerte så gikk hans mor bort i 1975, og det ble da til aat Per flytta hjem og sammen med sin far Peder etter endt studietid. Og siden så har de to holdt hus sammen. Begge to arbeidet skift på jernbanen.
Morsslekta til Per kom frå Vaulen i Stavanger, mens farsslekta hans kom frå Østerdalen. Familien hadde hytte i Haltdalen, og Per trivdes veldig godt der. Per var veldig glad i jernbanen, og han var aktiv i veterantogforeningen. I sammenheng med dette så kjørte han de gamle lokomotivene. Det hendte også at han reiste andre steder på ferie og tok togene der, som i England. Per og faren hans, Peder var også glade i å kjøre turer rundt omkring på forskjellige steder for å se seg om. Familien har fortalt meg at Per var en forholdsvis beskjeden mann, men han var omgjengelig og hadde lett for å komme i kontakt med andre. Han var også en veldig snill og hjelpsom person, har familien fortalt meg.
Per hadde ikke egne barn, men han ble onkel til Rakel og Aslak. Som onkel var han en lekende onkel med mye humor. Søsteren Åse og hennes datter Rakel døde i en bilulykke i 1983, men han holdt i alle år god kontakt med familien hennes. Og da svogeren Hans Petter etablerte seg på nytt med Anita fra Finland, så ville Per og Peder gjerne kjøre flyttelasset hennes fra Finland til Norge. Det ble en fin tur som de snakket mye om. Per reiste også noen ganger tilbake til Finland på ferie. I Haltdalen ble det til at de kjøpte seg ny og mer moderne hytte i nærhten av den gamle.
Per var ansatt i jernbanen frem til han ble uføretrygdet. Han var frisk gjennom hele livet, men han slet med ryggen og hadde både isjas og prolaps. Han tok seg også mye av far sin da han trengte mer omsorg. Da Peder kom på sykehjem, så var Per der og besøkte ham hver dag.
Per fikk som nevnt være frisk, men han slet med smerter i brystet de siste ukene. Så ble det til at han sovnet stille inn i sin egen leilighet den 25. juli. Her ble han funnet
Et liv er ført til endes, og vi skal minnes ham for det han fikk gi og bety med sitt liv.
Vi lyser fred over Per Trønnes sitt minne
Jeg husker deg Per mest fra den tiden da vi var små. Hver sommer når det nærmet seg ferietid så vi fram til at Per med familie skulle komme helt til oss fra Heimdal. Det tok en hele dag og en hele natt å komme seg til Stavanger og Gamleveien på Hinna, dere bodde langt vekke for et lite barnesinn å forstå. Jeg husker at det var litt problematisk å forstå deg Per, du snakte kav Trøndersk, men etter noen dager var vi helt på talefot. Jeg husker spesielt godt når vi for ned på Vaulen for å bade, da hadde vi det kjekt, du og Åse, AnneBrit og meg. Høyde punktet var nok når du fikk ri på Ponnien som vi hadde lånt av Oslien.
Jeg husker også at dere kom hver jul og bodde i bestestuen til mormor og morfar. Onkel Andi underholdt ved middagsbordet og stapte sviskene fra kalkunen bak ørene, da lo vi godt. Det var sikkert noen store høydepunkter for deg og famailien å komme til Gamleveien 6. Etter hvert som du vokste til og ble eldre ble turene til Stavanger sjeldnere og kontakten ble nesten borte. Vi snakket av og til på telefonen, særlig etter at du mistet dine kjære, mor og søster. Jeg skulle så gjerne vært og besøkt deg på Heimdal, men jeg fikk det aldri til. Takk for gode minner, hvil i fred Per.
Så var det tid for deg Per å legge ut på din siste reise. Jeg ble kjent med deg da vi begynte som lokføreraspiranter i Lodalen i Oslo. Året var 1974 og vi var en fin gjeng som ble utskolerte lokførerassistenter i 1975. Deretter var det militærtjenesten hvor vi var på hver vår flystasjon. Hele tiden holdt vi kontakt som jernbaneinteresserte NSB-tjenestemenn,også på fritiden. Etter militæret og noen år til, var det lokførerkurset som stod for tur og det ble mye lesing. Du fikk et skikkelig tilbakeslag innen familien hvor to hendelser nok gjorde noe med deg og du klarte ikke å fullføre din drøm om å bli lokfører. Jeg har mange gang stusset over at du ikke fikk en ny sjanse av NSB.
Allikevel ga du ikke opp og fikk ansettelse i lokstallen på Marienborg hvor du jobbet i mange år med forskjellige oppgaver. Det var nok mange som du fikk godt skussmål fra da du alltid var en likandes og blid person hvor intet var umulig. Jeg tok ofte turen innom deg hjemme eller på Marinborg når jeg var i området og du stilte opp. Så ble du også aktivt medlem i GM-gruppen hvor diesellokene var hovedinteressen. Mange nevnte deg som "Nohaben" som var loket du var mest begeistrert for og likte det. Vi hadde også mange sosiale treff hvor du sørhget for god stemning med ditt gode humør.
Etterhvert skrantet helsa og en ryggoperasjon gjorde det ikke bedre og etterhvert ble du arbeidsufør. Du fikk nok en knekk i livet og vi mistet etterhvert mer og mer kontakten. I tillegg hadde du en stor pleieoppgave med din far som også hadde dårlig helse. Nei, livet skulle by på utfordringer for deg Per.
Takk for alle gode minner og turer vi har vært på og den fine tiden vi opplevde sammen. Jeg lyser fred over ditt minne og håper du får det bra på din endestasjon.