<3
Det er noen personer som setter gode spor etter seg.
Selv om du og jeg ikke var nære venner, bare venner, så var det tungt å ikke kunne delta i din begravelse for å kunne sagt farvel på en måte. Slik er det. Din tillitsfulle personlighet, latter, Nordlandsdialekten, kjærligheten til dine kjære Irsk settere opp gjennom mange år, og fjellet. Rosso som var en av dine tidlige hunder, var på vårt jaktlag i mange år.
Da du var høyt og lavt i jobb, hadde han det bedre på Blåfjellet i Lierne tenkte du, og det hadde du helt rett i. Det er på fjellet vi liker oss best Hedi. Der er de evige jaktmarker. Erling.
Hvil i fred kjære Heidi. Det er så uvirkelig at du er borte. Vi har ikke møttes så ofte etter at vi var ferdig med videregående skole, men siste gang ble rett før jul i Bentes disputas. Det var så trivelig å møtes igjen, og latteren og humøret ditt henger igjen. Vi pratet om å møtes på Dønna til sommeren, slik blir det ikke. Det er så uendelig trist.
Takk for tiden vi fikk ❤️
Heidi var et av de beste menneskene jeg har møtt.
Kjære fine Heidi!
Livet er ufattelig trist at du Heidi ikke e blant oss lengre.
Jeg føler meg privilegert av å hatt gleden av å bli kjent med deg gjennom 20 +år. Felles interesse for hund, fjellturer,jaktprøver og andre sammenkomster har jeg lært deg å kjenne som ei glad,sprek,rettferdig,herlig latter og utrolig raus dame med glimt i øyet.
Gode minner som jeg bærer med videre i livet.
Hvil i fred Heidi!
Klem Eivind
Så ufattelig at du nå har vandret videre kjære muntre og energiske Heidi
Kjære Heidi
Ord blir så uendelig fattige !
Takk for ekte og langt vennskap, fine turer med våre firbente følgesvenner, gode samtaler og refleksjoner, kloke og velmenende råd, raushet, aksept og omsorg og ikke minst mang en god latter.
Hvil i fred.
Kjære, kjære Heidi.
Hjertet mitt gråter og det er fortsatt nesten ikke til å fatte at jeg aldri mer skal få høre den glade stemmen din, eller den rå latteren. Aldri mer gå på tur med hundene i marka eller ha besøk av deg på hytta nyttårsaften. Hvem skal nå låne meg sitt øre når jeg har behov for en god og fortrolig samtale, eller gi meg gode råd med på veien
Jeg er så takknemlig for at jeg har fått kjenne deg Heidi, fått ha deg i livet mitt og ikke minst fått vært en del av ditt liv. Du som av alle får de beste skussmål som venn, kollega og menneske. Din omsorg og omtanke for alle, din raushet overfor de du var glad i, alltid et kort med gode ord og en liten hilsen når du hadde fått hjelp til noe, eller kom på besøk.
Men som også klart sa ifra når det var noe du var misfornøyd med eller ikke likte. Ærlig på både godt og litt vondt, men det fikk man tåle. Og i neste øyeblikk igjen en kjapp replikk og befriende latter, og like gode venner.
Du var den tøffeste dama jeg kjente Heidi, fikset det meste selv, og ikke redd for å ta i et tak. Jeg har stor respekt for det du har fått til med både hus og hytte, men ikke minst med hundene dine. Mac og M var to sterke gutter, og at lille deg kunne ha så god kontroll var beundringsverdig. Vi skal ta godt vare på Mac for deg kjære Heidi, en fryd å ha i hus med våre to, og en skikkelig kosegutt.
Livet er skjørt og sårbart, og må leves fullt ut hver dag. Vi må huske å ta vare på øyeblikket og hverandre. Jeg savner deg kjære Heidi, men minnene lever i hjertet mitt.
Varm klem fra Janne
Det er så ufattelig trist at du Heidi ikke er her sammen med oss mer.
Bare litt siden du var i Tromsø, frisk og glad - var så fin stund vi i gjengen fikk sammen da.
Vil alltid huske deg som et bunnsolid menneske, med grunnleggende respekt
for alle, så klok, varm, sterk og med et eiegodt humør.
Det er jo sånne som deg som trengs i denne verden.
Dønna i sommer hos Siri uten deg blir sårt - du skulle jo vært der du også.
Vi skal gjøre som du ønsket for alle rundt deg; glede oss over felles gode minner og skru av gråteknappen så ofte vi klarer. Så skal vi forsøke å fylle rommene rundt oss med latter - sånn som du alltid gjorde.
Takk kjære Heidi ❤️
Anne
Hvil i fred kjære Heidi <3 Et forbilde og en god kollega fra en trivelig tid i Braathens.
Hvil i fred kjære Heidi
Hvil i fred fine du
Hvil i fred
Jeg husker så godt Heidi som en utrolig trivelig kollega i Braathens SAFE. Det var veldig trist å høre om hennes bortgang.
Kjære Heidi,
beskjeden om din bortgang var hjerteskjærende. Det føles helt uvirkelig å skulle komme hjem til Trondheim uten å ha deg rundt. Jeg er veldig takknemlig for de fine stundene vi fikk sammen, og støtten du ga meg som nykommer til byen din. Det er på alle måter at jeg kommer til å savne dine hjemmelagde måltid, og lange turer i bymarka med hundene. Jeg vil alltid minnes deg for ditt genuine smil og smittende latter.
Takk for alt Heidi, hvil i fred.
Hvil i fred, fineste, Heidi
Heidi. Så alt for tidlig du går bort. Ei nydelig dame på alle måter. Tusen takk for gode minner.
Fineste gode Heidi, du tok imot meg med åpne armer vinteren 2011 da jeg trengte det som mest. Med din raushet og åpenhet inkluderte du meg straks i dit liv. Du introduserte meg for hundeverden; tok meg med på jaktprøver, jaktsamlinger og jakt. Du delte villig dine erfaringer med meg, du var en god og tålmodig læremester. Jeg husker så godt da du ringte til meg og sa at nå var det på tide å være med og arrangere jaktprøver. Med deg som prøveleder og din gjennomføringskraft var det lett å si ja.
Engasjert, klok, reflektert og nysgjerrig som du var, ga oss mange gode samtaler om verdier, livsvalg, kjærligheten og døden men alltid med masse latter og humor på snei. Det var alltid spennende å snakke med deg. Jeg følte meg fri og glad sammen med deg.
Til og med til siste slutt var du så klar og sterk og ga meg styrke og innsikt som vil komme godt med i sorgen og videre i livet.
Takk for at du delte så mye med meg og ga meg et rikere liv. Evig takknemlig. Sterkt savn.
Hilde-Kristin
Takk for rausheten og tilliten du har vist meg.
Det er uvirkelig å vite at vi ikke skal snakke sammen mer, ikke le sammen, diskutere eller planlegge fremtiden. Nye drømmer og planer må lages.
Savnet er stort.
Takk for tre fantastiske gymnasår med deg. Hvil i fred Heidi
Så ufattelig trist.
Hvil i fred Heidi.
Jeg prøver å trøste meg med at når sykdommen ikke kunne ha noen annen utgang, så slapp du å lide lenge. Det var veldig viktig for deg. Men det hjelper ikke- sorgen og savnet av min bestevenninne svir ubarmhjertig. Den siste snappen jeg sendte blir aldri åpnet. Den siste SMSen blir aldri lest. Kan ikke skjønne at jeg aldri mer skal svare telefonen og du sier "Hei, Bente-mor, ke du gjær". At vi aldri mer skal flire i lag så vi står tvekroket. Jeg er, som du også gav uttrykk for, uendelig takknemlig for et vennskap som for din del varte livet ut. Jeg lover jeg skal gå videre med deg i hjertet, og det blir ikke vanskelig, for der har du alltid vært. Min beste, beste Heidi.
Kjære fine Heidi. Takk for fantastiske stunder i Trondheim, Lier, på Dønna og diverse fjell. Gode minner fra lyse sommernetter og kjølige høstdager følger oss videre. Du betyr ubeskrivelig mye for oss. Bærer deg og den herlige latteren din med meg, ikke minst gjennom din M. Han vil for alltid være Heidis hund og betyr noe helt spesielt for oss.
Så lukker jeg deg i mitt hjerte inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt få bo i mitt sinn
Som et kjært og dyrebart minne.
Hvil i fred kjære Heidi❤️
Å leve er å samle opp perler på en tråd.
En for de lyse minner, en annen for de grå.
Hver enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner.
For minner lever evig selv om livet selv forsvinner ❤
Takk for alle de flotte minnene du har gitt meg Heidi
I august i 1970 begynte 26 spente barn i klasse 1c på Bjarnetjønna skole. Heidi var en av disse elevene. Vi ble en flott klasse som fulgte hverandre i tykt og tynt til vi gikk ut av ungdomsskolen i 1979. Og mange av oss gikk videre sammen på videregående skole. Heidi var ei herlig jente med en svært smittende latter. Hun var ei jente som sto opp for sine meninger, og hadde stor omsorg for sine venner. Vi møttes til flere klassetreff og opplevde at vi fortsatt var en sammensveiset gjeng. Sommeren 2019 er det planlagt 40-årstreff, og Heidi var snar til å melde at hun gledet seg til treffet. Slik ble det ikke, når vi møtes blir det uten å høre hennes herlige latter. Kjære Heidi, du vil bli dypt savnet. Takk for alle gode minner. Varm klem fra gjengen i C-klassen.
Jeg blir tankefull og stille. Tenker på de tre jenten som kom til rideskolen i Tromsø på sommeren. Måtte være på midten av 70- tallet. Heidi, Siri og Bente. De gled rett inn i stallmiljøet og vi hadde det fint. Tullet med dialekter. Vi Tromsøværingan kunne ikke si sånn tjukk l. Og så vart de her jenten så «fuill ta å flir». Og flir og latter utmerket du deg med. Din latter og glede gjorde at det ble noen fine sommerdager.
Våre veier krysset med jevne mellomrom siden. De siste årene med telefoner i ny og ne. Vi var jo havnet innen samme etat og hadde mye å prate om. Julekort hvert år.
De siste ukene hadde vi kontakt via messenger. Når svarene ble sjeldnere og kortere, skjønte jeg at sykdommen hadde tatt tak og tappet deg for krefter. Jeg sendet deg en varm klem den 30. mai. Det ble den siste, men den varmeste.
Vi er mange som savner deg, og vil bære ditt minne med oss.
Hvil i fred vakre Heidi❤️
Hvil i fred ❤️
Kjære Heidi
Takk for at vi fikk muligheten til å bli kjent med deg . Ditt gode humør og din styrke vil bli savnet.
Hvil i fred
Heidi var et fint menneske som jeg vil savne. Hennes uvanlig gode humør og positive måte å være på smittet de rundt henne. Det et veldig trist at hun ikke er mer blandt oss. Hvil i fred.
Ufattelig trist. Jeg ble kjent med deg i høst under Norsk Derby, hvor jeg satt i Derby komiteen og du var teknisk arrangør for Nordenfjeldske. Fuglehundklubb. Du var en resursperson som hadde orden på alt. Vi hadde der veldig hyggelig og morsomt. Jeg hadde gledet meg til å jobbe sammen med deg ved senere anledninger. Slik skulle det altså ikke bli. Takk for gode minner Heidi.
Torsdag 31.mai sovnet vår alles kjære Heidi inn, etter to måneders sykdom. Det er med stor sorg dette minneordet skrives. En fantastisk dame og helt spesiell person er gått bort. Heidi, med den rå latteren. Heidi, som elsket friluftslivet. Heidi, som inviterte til fest i sitt hjem. Heidi, som alltid tok vare på vennene sine. Kloke og kunnskapsrike Heidi, rause og gode Heidi, den rå og fandenivoldske Heidi.
Tøff, direkte, galgenhumoristisk og av og til så realistisk at det gjorde vondt, men større enn alt dette og selve kjennetegnet på henne som menneske; hun var tvers gjennom snill. Alle som var så heldig å være rundt henne opplevde denne snillheten gjennom forståelse, gode samtaler, aksept og respekt. Hun var også genuint opptatt av og glad i vennenes barn. I dag er det derfor også unge som sørger. Heidi blir husket som en voksen som var fin og god å snakke med – en som var interessert i deres tanker og evnet å forstå.
Vi er mange som har en unik vennskapshistorie med henne, noen fra tidlige barneår, andre fra de senere år, og hver og en føler at de har lidd et stort og uerstattelig tap i Heidis bortgang. Det var hennes evne til å ta vare på som ga de nære relasjonene, men parallelt med dette utfordret hun. Det lå i hennes natur å stille kritiske spørsmål og utfordre hver og en til å se seg selv bedre. Noen ganger opplevdes hun som brutalt ærlig.
Heidi ble født i Mo i Rana og kom til Sandnessjøen i Nordland før skolealder. Der tråkket hun sine barnesko. Hun var en aktiv jente, som drev med turn, friidrett og ridning. Livet i stallen ga henne evige vennskap og et solid fundament, som hun senere i livet ofte trakk frem som skjellsettende. At foreldrene Noralf og Haldis også hadde jakthunder, farget livet hennes som voksen. I tjueårene fikk hun sin første irske setter og i alle år siden, levde og åndet hun for en hverdag med fuglehund.
«De to siste årene har vært de lykkeligste», sa hun før hun døde. Hjemme i Trondheim hadde hun irsksetterne Mac og M, de var barna hennes. Sammen med dem hadde hun store naturopplevelser. Det siste året snakket hun om å bosette seg på fjellet, helst i Budalen. Det var der hun fant roen og lykkefølelsen.
Ved Trøndelag politidistrikt har de mistet en kjær og dyktig kollega. Heidi tok sin juridiske embetseksamen våren 2002 og begynte sin karriere som politiadvokat i juni dette året. Hun elsket jobben og uttrykte stor takknemlighet for sine oppgaver.
Det kom aldri til det selvvalgte vendepunktet. Heidi ble brått syk før påske og kom seg ikke ut av sykehuset. I den siste tiden visste hun at hun skulle dø. Hun var sterkere enn alle rundt seg og gjorde det klart at hun følte seg forsonet med sin skjebne. «Jeg tenker ikke at dette er urettferdig. Tenk på de små barna som ligger på kreftavdelingen, noen får så vidt begynt på sitt liv. Jeg har hatt det fantastisk og er takknemlig», sa hun. Det var typisk Heidi å være så sterk og virkelighetsorientert.
Verdens fineste Heidi finnes ikke mer, men hun lever videre i våre hjerter. Det er som om vi hører latteren hennes – den livsbejaende og rå latteren. Vi føler oss takknemlige fordi vi var så heldige å være hennes venn.
Og som en gest til en dame, som har satt evige spor etter seg i så mange menneskers liv, her er siste vers i Jon Østeng Hovs dikt «Hilser fra fjellet».
"Skal hilse fra fjellet – det evige land,
Hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig."
Evy og Geir Atle, Lisbeth, Hilde-Kristin og Tore, Anne-Grethe og Pål, Janne og Steinar, Bente C og Arild, Bente B og Nils Petter, Hans og Siri.
Kjære, vakre Heidi ! Takk for den du var, for den kloke, trivelige lille store dama jeg fikk kjenne. Jeg skal ta med meg og huske det du ba oss om da du forsto du var syk; leve i hverdagen, se oss rundt på hva vi har og hvem vi har rundt oss og ta vare på hverandre❤️
Kjære Heidi
Takk for at vi fikk bli kjent med deg igjennom jakthundmiljøet. Du var en omsorgsfull person og humørspreder❤️ Du vil bli dypt savnet
Kjære Heidi
Takk for at vi fikk bli kjent med deg, et snilt og godt menneske du var..
Du vil bli savnet..❤️
Nina og Per Arne
Kjære Heidi!
Takk for den du var, for at jeg fikk bli kjent med deg, fikk være din venn. Takk for magiske øyeblikk, turer i fjellet og gode samtaler. Minnene lever videre ❤❤❤
Kjære fine Heidi❤️ Er så glad for at jeg fikk møtt deg igjen i år etter mange mange års fravær. Mange gode minna fra ungdomstida med deg. Da vi møttes avtalte vi å møtes til sommeren fordi vi hadde så mye mer å snakke om enn det vi fikk tid til sist. Men sånn blei det desvere ikke. Det var trist å høre at du ble syk og enda værre at det gikk så fort at jeg ikke rakk deg, men alleværst for deg og dine nærmeste <3 jeg er glad hundene dine er ivaretatt og har det bra. Jeg vet de betydde mye for deg. Takk for alt Heidi <3
Vennskap er godt å eie, vennskap er godt å gi. Det gir trygghet på tunge veier, det gir livet stor verdi.
Du glemmes ei ♥
Takk for at vi fikk bli kjent med deg - du flotte og snille dame - savner deg masse allerede
Borte er du, men likevel nær,
du var oss alle så inderlig kjær.
Din godhet, latter og styrke vil aldri bli glemt,
innerst i hjertet har vi deg gjemt.
Kjæreste Heidi, ord er fattige, men Kolbein Falkeid får sagt det:
DET ER LANGT MELLOM VENNER
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
Og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
Langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
På bildet en sommernatt på Dønna; Bestevenninne Bente, deg, meg og Marit