Minneord
Når noen vi var glad i går fra oss, så er vi igjen med mange minner. Og da jeg snakket med dere fra den nærmeste familien, sa dere at disse minnene gjør at Frank på en eller annen måte fortsatt er sammen med dere.
Dere forteller at Frank var et familieoverhode. Han elsket store familiemiddager hvor han hadde alle sammen rundt seg, og han hadde sin faste plass ved enden av bordet. Dere sier at Frank ikke snakket mye om følelser, men han var tydelig på at han var veldig stolt av sine fire barn og veldig glad i deg, Synnøve. Dere kjente hverandre fra ungdomsårene, men i 1972 ble dere et par og fem år senere ble dere gift. Og jeg fikk høre hvor tett dere var knyttet til hverandre. Frank var ikke så veldig stedbunden, han kunne ha bodd nesten hvor som helst så lenge du, Synnøve, var der.
Frank Nornberg ble født den 9. desember 1946. Sammen med sin storebror vokste han opp på Lademoen. Men Frank var ikke mer enn 15 år gammel da han reiste til sjøs – og det var begynnelsen av en lang karriere som sjømann. Etter hvert ble han maskinsjef og inspektør og dere forteller hvor glad han var i jobben sin. Frank var en sterk mann, og han var vant til å ta styringen.
Det viste han også ellers i livet. Han var selvsikker og ordnet opp for mange. Han hadde flere verv og likte å engasjere seg for å få noe gjort. Frank var engasjert i politikken og hadde klare meninger om hvordan ting skulle være. Dere sier med et smil i øyne at han kunne være ganske bestemt når han så noe for seg.
Samtidig forteller dere om en far som oppdro dere til selvstendighet. Dere skulle ta ansvar og klare mye selv. Særlig utdanning og skolegangen deres anså han som viktig.
Familien bodde både på Valentinlyst og i Hommelvika, og dere husker et hjem fullt av musikk og dans. Frank var kanskje ikke den som var mest huslig, men han likte alt fysisk arbeid rundt huset. Pga jobben sin var Frank mye bortreist, og da fikk sønnen i huset, du Frank, fra tidlig av ansvaret med å være mann i huset.
Når han kom tilbake fra sjøen, elsket han å være julenisse - han var raus og gavmild. Både overfor barna, men så nevner dere også alle blomsterbukettene han kjøpte for sin kjære kone.
Og så var han glad i naturen. Familien hadde hytte på Fannrem, og det var mange ski og fisketurer. Etter at Frank hadde gått av med pensjon, bygde (kjøpte) han et hus på Råkvåg. Det var hjertebarnet hans, sier dere. Her kunne han være mye ute i naturen og observere dyrene i nærområdet. .
Etter hvert ble Frank farfar og morfar til Andrea, Henrik, Erin, Jonas, Maren, Stian, Celine, Edvin, Leah-Othelie og Dina-Sofie. Og da Pernille og Victoria ble født, ble han også oldefar. Jeg fikk høre at han likte å tøyse og tulle med barna, særlig når de ble litt eldre.
Frank var bestandig en sterk mann, men de siste årene ble helsa dårligere. Etter både kreftsykdom og et kraftig slag måtte han etter hvert flytte til Ladesletta velferds- og sykehjem. Og dere forteller at han hadde seks gode år der. Du, Synnøve, var sammen med ham hver eneste dag. Og dere sier at Frank viste en enorm livsvilje og styrke for å være der for Synnøve.
Frank døde den 18. april.
Dere sier at det er vanskelig å skjønne at han er borte. Men samtidig opplever dere at han på en eller annen måte fortsatt er sammen med dere…
Minneord fra begravelsen.
Kjære Pappa.
Da står vi her i dag fordi du ikke er her lengre. Du ble bare 71 år gammel. Det har nok ikke helt gått opp for oss enda, det gjør det nok når hverdagen er tilbake.
Vil takke deg for at du var den du var.
Når jeg vokste opp med deg så syntes jeg du var verdens beste Pappa. Du fortalte at jeg klemte deg så hardt rundt halsen at du mistet pusten, jeg var Pappajente.
Du kunne fikse alt, du var sterk, varm og trygg,
Du var også ærlig og streng og veldig raus. Du var deg selv.
Vi hadde våre høylytte diskusjoner når jeg ble eldre. En god porsjon vilje og stahet hadde vi begge to pappa.
Jeg bar deg rundt på stua når jeg var lita, ville vise deg at jeg klarte det. Du flira og sa at jeg var sterk lik din far.
Full gass. Det var du. Trondheim-Marbella på 3 dager. Skal være glad det ikke var gjennomsnittsmålinger av farta den gangen
Jeg spurte deg for noen måneder siden om hva jeg hadde gjort som gjorde deg stolt og da svarte du at jeg hadde greid med selv, og mye av æren for at alle vi ungene har greid oss så bra er jo deg og mamma sin.
Du fikk din del av sykdom de siste årene. Men selv med en vilje av stål og et sterkt hjerte, du måtte gi tapt, til og med du ….
Mamma og du hadde noe helt spesielt sammen. Jeg husker godt når dere to danset på stua.
Det gjorde dere ofte. Jeg ble flau. Du smila og flira og så veldig lykkelig ut. Jeg forstår nå at det var kjærlighet/forelskelse.
Du har levd et rikt liv og opplevd veldig mye.
Du hadde en drøm. Når dere to ble pensjonister skulle dere selge hus, kjøpe seilbåt og reise jorda rundt sammen. Så jeg velger å se deg for meg at du lever i den drømmen nå.
Vil ikke tenke på at du er borte for alltid så jeg vil bare ønske deg god tur og på gjensyn.
Takk for alt. Vil savne deg.
Glad i deg pappa.
Kjær pappa.
Så vondt å se som du kjempa. <3 Du var en fighter og stayer. Så vondt at du ikke er her mer , men du må gi oss tid. Trangen til å reise har jeg fått av deg , blitt selvstendig , satt pen oppdragelse og høflighet høyt. Og aldri gi opp. Glad for at du fylte livet med det som betydde mye for deg. Er ikke en krok av verden du ikke har sett. Du og mamma har gjort det meste sammen. Fikk drømmen om Råkvåg oppfylt. Så selv om du gikk bort alt for tidlig hadde du levd et innholdsrikt liv.
Vi skal ta vare på mamma og hverandre, vi er en stor familie.
Glad i deg
Kjære Pappa
Ei blomster, ei tårer, kan takke deg far,
for alt hva du var, for strevet du bar.
Stille du bar din plage, ingen hørte deg klage.
Du var for oss så tung å miste, tapper du var til det siste.
Så kom dagen og siste timen.
Livets vei til ende var.
Takk for år og alle stunder,
takk for alt du for oss var.
En god mann med et stort hjerte
har sluttet å slå.
Etter mange års smerte og slit,
fikk du vilen din nå.
Din oppmerksomhet du ga
minner oss på,
hvor viktig det er å bry seg
å tenke på
hverandre i stort og smått.
Som hav og himmel,
som sol og måne,
som trær og blomster,
var du til stede..
Sjenerøs og med omtanke
gikk du forann
og viste gode eksempler på
nestekjærlighet til oss alle.
Kjære onkel Frank...
Du behøvde ikke gjøre alt dette for oss,
Men du gjorde det likevel.
Viste hver og en hvor betydningfulle vi var.
Satte pris på oss.
En onkel som stillte opp,
ga oss omsorg,
gode tanker og gleder.
Vi har deg ikke lengre
og vil savne deg for alltid,
men vi bevarer deg i våre hjerter til evig tid.
Våre varmeste tanker og kondolanser går til din kjære Synnøve,
alle barna,barnebarn,olderbarn og øvrig familie
Fred være med deg og takk for alt.
Siste hilsen fra Charlotte, Kjell Patrick.Atle og Heidi.