Oddvin sovnet inn 13. april. Oddvin og jeg var kollegaer ved Norges tekniske høgskole, i dag NTNU. Vi var ansatt ved Kjemiavdelingen, Institutt for uorganisk kjemi. Oddvin var tilknyttet Lettmetall-gruppen som forsket på egenskaper ved silisium og aluminium. Etter mange år her, flyttet vi over til Institutt for fysikalsk kjemi. Her styrte Oddvin laboratoriet for elektronmikroskopi. I tillegg var han tilknyttet laboratoriet for massespektrometri. Oddvin var også tilknyttet undervisningen, og deltok i utdannelsen av nye sivilingeniører.
Oddvin var meget kunnskapsrik og faglig dyktig. utallige er også minnene fra turene i fjellet, både sommer og vinter. Oddvin trivdes i naturen, og var interessert i alt som vokste. Påsken tilbragte vi i Rondane på ski mellom turisthyttene der. Mange 17. mai-helger tilbragte vi på ski ved Reinheim og Snøhetta eller i Trollheimen. Turene gikk også til Meråker og Funnsjøen.
Takk for gode minner og godt kameratskap.
Tharald Tharaldsen
Så rart at du Oddvin, mitt søskenbarn, er død. trodde jo du skulle være der bestandig. I fjor sommer dro Odd, bror min, og jeg til Trondheim for å snakke med deg om familiehistoria vår. Dessverre var vi for seint ut, om vi bare ... Det var alltid artig å få besøk av deg i Namsos. Vi kjørte også i bobla til Naustdal på starten av sekstitallet. Senere møttes vi om sammeren i Naustdal, ofte på Herstad. Du var jo alltid på "heime" om sommeren. Takk Frode for dine ord om Oddvins faglige virke. Jeg så jo opp til deg oddvin, kjemikeren fra Trondheim, som var noe eldre enn meg. For faglig var jeg innom kjemi og brukte massespektometer i geoloiforskning. Vi snakka litt om det og de siste gangene vi møttes kom alltid sinkoksid mot mose og lav på hyttetaket opp. Alltid like ivrig og humoristisk.
Minneord om Oddvin Herstad
Oddvin gikk ut som siv.ing. fra Institutt for uorganisk kjemi ved NTH i 1958. Da var jeg halvvegs i 3. årskurs med studiene. Kontakten med studenter i høgere årskull var ganske liten og respektfylt, men jeg fikk med meg bildet av en liten lett kar med mye humør og stor fart både til fots og på ski. Som en av noen få konkurrerte han i langrenn utenfor studentmiljøet.
Uorganisk kjemi var allerede da et internasjonalt kjent forskningsmiljø der det ble gjort grunnleggende arbeider bl.a. på forskjellige sider ved elektrokjemisk framstilling av aluminium. I 1966 avsluttet Oddvin arbeidet for en dr. grad ved dette instituttet med tema: ‘Reduksjon av aluminiumoksid med karbon’. Han var så amanuensis og deretter førsteamanuensis ved Institutt for fysikalsk kjemi som senere ble Institutt for kjemi ved NTNU, fram til år 2000. Emnene for hans forskning var foruten termisk reduksjon av magnesium, karbotermisk reduksjon av alumina og europiumoksid, massespektroskopi, glasskjemi, sjeldne jordarters kjemi, fluoridkjemi og superledere. Dette resulterte i en rekke internasjonale publikasjoner.
I flere år var Oddvin ansvarlig for drift av et massespektrometer. Det var fellesutstyr ved Kjemi og brukt av forskere og studenter fra flere forskjellige miljø. Han fikk et stort kontaktnett, og det var mange som lærte seg å sette pris på hans innsikt i instrumentering og gode humør.
I de seinere år foreleste Oddvin i miljøkjemi. Det var et område som interesserte han mye, og som nok var medvirkende årsak til hans arbeid i foreningen ‘Tenner og helse’. I flere år var han formann i den lokale avdelingen og holdt mange foredrag og skrev artikler om farene med kvikksølv i amalgamfyllinger. Som kjemiker var det innlysende for han at med det trykk og temperatur som amalgamfyllinger opplever i tennene vil etter hvert rent kvikksølv forlate fyllingen og forsvinne ut i kroppen. Det som da skjer er svært personavhengig, men kvikksølv er et element som lett binder seg til forskjellige biologiske molekyler og som dermed kan skape store helseproblemer. Oddvin var mange ganger oppgitt over uforstanden han møtte vedrørende farene ved bruk av kvikksølv.
Jeg fikk seinere et forskningssamarbeid med Oddvin, et uløst strukturproblem som gjaldt et ustabilt fluorid fra framstillingen av aluminium. Oddvin var utrolig kunnskapsrik. Det var mange store og små spørsmål som han kunne noe om, fra kjemien når sinkoksid virker som middel for å fjerne mose og lav, til radioaktive forurensninger som kilde til sykdom. Det var alltid en glede å snakke med han. Han var en smålåten mann, for ham var kunnskap det viktigste, å briske seg med den lå han fjernt. Han hadde også mange historier på lager, ikke minst om sine lange skiturer på vårparten i fjellet.
I de siste åra ble kontakten mer sporadisk. Det var med stor sorg jeg leste at Oddvin hadde gått bort. En god venn og kunnskapsrik person er borte. Takk for mange hyggelige og opplysende samvær gjennom mange år.
Frode Mo
En takk til Prof. Harald A. Øye, NTNU, for mange viktige opplysninger om Oddvin Herstads tilknytning som student og ansatt ved NTH og NTNU.