Til mitt minneord - det skal selvfølgelig være: Du hadde en så god og smittende latter og du var alltid snill mot meg!
Det var med sorg jeg mottok meldingen om at du var død Anny, og mange minner strømmet på. Du var 15 år da jeg ble ble født, og var mitt eldste søskenbarn. Jeg var enebarn i 6 år, og du ble som en snill storesøster for meg.
I 1957 giftet du deg med din kjære Birger. Jeg var bare vel fire år, men var med i bryllupet og husker episoder fra festen på Friheim i Kopperå. Dagen etter bryllupet minnes jeg bar drikke til Erlandsen-brødrene som var bryllupsgjester og Birgers venner fra Trondheim.
Din Monica ble født i 1958, og dere flyttet til Trondheim. På 1960-tallet reiste jeg jevnlig fra Meråker til Trondheim for tannregulering. Da måtte jeg innom dere i Øvre Møllenberg og ble alltid godt mottatt. Etter som årene gikk, og jeg flyttet til Nord-Norge har kontakten mellom oss vært mer sporadisk, men hjertelig når vi møttes eller slo av en prat på telefon.. Jeg hadde en gode og smittende latter, og du har alltid snill mot meg!
Slik vil jeg alltid minnes deg, Anny, og jeg lyser fred over ditt minne
Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene som dagen deg hilset.
Stilt hvisker vinden,sov i ro tante Anny