Kjære Hilde!
Takk for mange gode arbeidsår sammen med deg. Jeg vil alltid huske deg som den gode lederen du var. Raus, omsorgsfull og med klippetro på at på vei mot målet skal alle blomster få blomstre. Jeg har lært mye av deg. Hvil i fred Hilde!
Astri B Holm
Kjære Hilde
Uendeleg trist - og så altfor tidleg at du forlet oss.
Vi møttest kanskje ikkje så ofte, men gjennom den nære kontakta vi hadde med tante fekk vi følgje med store deler av livsløpet ditt. Det var ingen tvil om at den lille "attpåklatten" var særs velkomen og høgt elska.
Syskjenborna i Myra sender varme tankar og si djupe medkjensle i sorga til dine nære og kjære.
For å heidre minnet ditt og med håp om at fleire kan bli hjelpt går det og eit bidrag til Kreftfondet.
Kvil i fred.
Judit, Ole, Anna og Edvin, Kari og Per, Svanhild og Svein.
Kjære tante,
Et siste lite brev.
Opp gjennom årene har det blitt noen brev fra og til Trondheim. Den kjente håndskriften og som regel flere sider med siste nytt og om forskjellige ting og spørsmål. Alltid like spennende.
Bare 12 år eldre så var du et forbilde som student, i arbeidslivet og senere med totalt yrkeskifte. Og som den gode, snille, familienære tanten.
Minnene er mange og kjære.
Skiturer på Dovre, boklån under besøk i Trondheim og i Søvika. Mange treff da du var hjemom Søvika, og du og Viktor kom også innom Normandie på Interrail.
Du var stolt grandtante, som dine søstre. Det var stor stas for barna å ta båten til Hamsund for å være sammen med deg, Viktor og Kristoffer i skoleferier.
Vi skulle så gjerne hatt mer tid sammen med deg: Du er dypt savnet.
Takk for alle minnene du ga oss. De bærer vi med oss.
Klem Gro
Kjære lillesøster
Da du kom til til verden 27. februar 1955, var vi fire søsken fulle av spenning og forventning på dette lille underet som "plutselig" var der.
Du tok oss alle med storm fra første øyeblikk.
Du vokste opp til å bli en oppvakt og blid jente.
Da vi søskena forlot redet, var det godt for mor og far at de fortsatt hadde deg hjemme.
Etterhvert ble det din tur til å dra ut for utdanning og jobb, men alltid ble den viktigste basen din barndomshjemmet i Søvika, både så lenge mor og far levde, og senere.
Selv med en aldersforskjell på 12 år, ble du på mange områder et forbilde for meg. Dyktig og målbevisst i utdanning og jobb. Dedikert og engasjert i jobben, og for dine medarbeideres ve og vel.
Samtidig denne omsorgen og kjærligheten du alltid du viste overfor mor og far, oss søskena og våre familier, og alle som stod deg nær.
De siste tre årene, har vi i familien mistet flere av våre kjære, og vi har hatt mange tunge stunder som vi sammen har kjempet oss igjennom.
Jeg er takknemlig for alle gode stunder vi har hatt sammen i Søvika, og for besøket hos deg i Trondheim sist sommer.
Etter at vi mistet mor i januar i år, fikk vi noen gode dager sammen i Søvika, med de vakreste solnedganger, som bare kan være der. At det ble sist gangen du fikk oppleve det er tungt, men jeg vet at du nøt disse stundene.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk være sammen med deg den siste uken i livet ditt.
Verdig og modig viste du deg til det siste.
Det ga oss alle rundt deg også en ro som jeg ikke trodde var mulig.
Savnet er sårt nå, men etterhvert vil alle de gode minnene tre fram og lindre smerten.
Glad i deg.
Ingunn
Min kjære stemor. Fra jeg var 16 år var du en klippe i familien.
Du var så utrolig full av kjærlighet og trodde på meg da ingen andre gjorde det.
Du var et posiivt og kjærlig menneske som man ikke finner mange av i verden.
Tusen takk for alt du ga og at du forandret oss alle til bedre mennesker.
Du er dypt savnet.
Vivian Furnes