Ting har vært utrolig vanskelig i det siste, og du har kommet mye opp i tankene. Hvorfor måtte akkurat du dra? Hvor er du? Har du det bra? Alle ting jeg lurte på før, fikk jeg svaret på. Men nå går jeg hele tiden å venter på svar, selv om jeg egentlig skjønner at det mest sannsynlig ikke kommer. Det ene svaret jeg venter på er, «vi møtes igjen». Noe du hadde stor trua på. At Gud tar imot de som må forlate jorden, at alle til slutt møtes i paradiset, og kan leve der i all evighet, lykkelig og uten smerte. Jeg sliter med å holde på troen, for alt føles håpløst for tiden. Men jeg prøver så godt jeg kan likevel, for det er den eneste måten jeg kan være sikker på at jeg i hvertfall får en sjanse til å møte deg igjen. Vi sees bestefar, og jeg føler du er nær. Er kjempe glad i deg! Skal huske å fortelle ungene mine om deg, om ting vi gjorde sammen. Det er noe som er verdt å holde på, og som aldri vil bli glemt. Skal passe på bestemor, så må du ta over den tid jeg ikke kan det lenger, lov meg det. 🚜🕊️
Det har nå gått et halvt år, siden du forlot verden og din sjel dro opp til himmelen. Det har vært kjempe tungt å miste deg, klarer nesten ikke å tro det. Alt gikk så fort. Bare en uke før du døde, sa jeg farvel for siste gang. Jeg har ikke kommet meg helt videre, hver gang jeg skal på besøk til bestemor så har jeg et indre håp om at du skal stå der med åpne armer som du brukte. Jeg savner at du spør om når jeg kommer tilbake, jeg savner å høre deg si det grønne på tacoen, jeg savner å høre stemmen din. Men ikke tro at jeg har glemt den, alle minnene og tingene vi gjorde sammen er her fortsatt, og her skal de alltid forbli. Hilsen barnebarnet ditt Emilie<3
Minnes Jon som en kjernekar. Jon ønsket alltid fred og fordragelighet. Han var arbeidsom, hjelpsom, praktisk, hadde god humor.
Er takknemlig for alle gode minner fra barndom og ungdom.
"Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene."
Salme 36,6