Først i dag, mer enn 6 måneder etter at Ola døde, ble jeg klar over at han var død. Jeg gikk forbi leiligheten der han bodde og så at det var mørkt. Jeg søkte opp navnet hans på nettet og fant minneordene om ham. I hele høst har jeg prøvd å ringe ham uten å få svar. Vi møttes for et par år siden gjennom interessen for seiling. Han hadde en Overseas 40 som lå ved brygga på Skansen, en nydelig båt som jeg beundret. Dessuten hadde han seilt over store deler av kloden. Han hadde enorme kunnskaper og mye erfaring som han delte med en nybegynner som meg. Min båt er av eldre dato. Ola hadde mange gode forslag til hvordan den kunne forbedres og klargjøres for lengre seilaser, og han hadde et lite lager med båtutstyr som jeg fikk kjøpe noe fra til en svært rimelig pris. Jeg besøkte ham hjemme en gang. Jeg hadde med eplekake og is. Han ordna med kaffe. Ola var lett å snakke med, han var en vennlig person, og selv om han hadde kunnskaper om båt og seiling som langt oversteg mine, tok han mitt "nivå" og forklarte meg ting jeg spurte om på en måte som gjorde at jeg kunne lære av ham. Jeg savner ham, og skulle ønske at han vi hadde fått mer tid sammen. Ønsker deg, Gunn, alt godt. Jeg vil huske Ola. Vh Roald Iversen
I takknemlighet,
for alt du var, Ola -
du var strateg og brobygger
du skapte løsninger og fellesskap
med grundighet og kvalitet
du var «alt er mulig-mann» på sjø og land
også evne til å stoppe opp
alltid interessert og likandes.
Kaptein på båten
sjef på jobben
alltid stødig kurs
respekt og verdighet
vi ser tydelige spor,
du var et fyrtårn
som alltid vil stå der.
Ola var en god venn gjennom over 50 år. Mine tanker går nå til Gunn, som han var så heldig å ha i livet sitt. Vi har delt mange fine stunder sammen vi tre, og vemodet er stort idag. Men takknemligheten over vennskapet er større. Fred over ditt minne, Ola.