Stille suser trærne rundt hjemmet i Valsetbakken,
Lyset i vinduet er slukket, den gamle, kloke mannen er borte.
I dag vaier flagget for deg min venn, på halv stang, du fikk slippe mere nå, det er stille og savnet er stort.
Farvel nikker hestene du like så godt, du får hilse til Heit og Tosto.
Mildt hvisker vinden fra Vassfjellets topp, det er snøfritt her nå, sov i ro.
Jonsvatnet glitrer som sølv i juni og himmelen speiler livet.
Takknemlighet er det jeg kjenner nå, for din omsorg og alt du hadde å lære bort.
Nina