Ja mine kjære Jan Egil, no har vi vært å fulgt dæ å tatt det siste farvel. Det er et stort tomrom etter deg som ikke kan fylles, men etter hvert blir det mørke tomrommet, litt lysere, å det blir fylt med flere og flere gode minner. Du var høyt og lavt, nor og sør, men god som gull. Det var en tung vei med bratte fjell,men alltid et glimt i øyet og et lurt smil om munnen. Som Linn Astrid skrev så pent på kransen din <vi snakkes igjen pappa> så valgte jeg å gå før kisten din forsvant, men trøster meg med at vi treffes igjen. Varme tanker går til søsken,foreldre, datter og andre som sitter igjen med sorgen og sjokket, å håper at de får fylt hullet i hjertet med fred og gode minner fra deg som vi alle har å kan dele. Som du selv brukte å si < alle kjenner apen> å kan med sikkerhet si at alle som kjente apen hadde noe pent å si, du har truffet mange mennesker i ditt altfor korte liv å tydeligvis satt spor. Så her er vi ved veis ende da, men vi sier ikke farvel, men bruker din kjente strofe. Vi snakkes igjen Jan Egil