Harry Andresen

En stille, rolig , men alltid blid kollega er gått bort. Hvil i fred kjære Harry

Fra Harrys leder i mange år. Som du kan videresende til Svanholm. Det kan komme mer fra andre også. Jeg hadde jo mye kontakt med Harry i hele perioden på Ark som kontorets nestleder. (Har var ansatt på kjøkkenet på Ami, som assistent/kokk ((Mildrid vet mer om det)). Da Ami ble nedlagt ble alle på kjøkkenet og de fleste andre avdelinger overtallige og ble omplassert). Harry kom til ark i 1993(94), litt usikker. Så til det viktige i sammenhengen du spør i: Harry ble ansatt og arbeidet i Aetat Arbeidsrådgivning (senere Nav) sitt sentralbord og mottak. Han var den første våre brukere møtte og han hadde en spesielt evne til å ta i mot våre disse på en svært god måte med sin lune og hyggelig, ivaretakende væremåte. Tror mange fikk senket skuldrene i møte med han på et offentlig kontor som Ark, Han serverte te og kaffe og bidro sterkt til at våre brukere følte seg sett og fikk en god start på sine samtaler og utredninger ved Ark. Han hadde også en god rolig telefonstemme som mange bemerket som spesiell, behagelig og møtende. Ellers hadde Harry post og arkiv innen for sitt arbeidsområde på ark.. Etter flytting av Ark til Statens Hus (2002) gikk Harry videre til etatens nye felles sentralbord. Dette er det jeg kan si om Harry på Ark fra mitt ståsted. Tror ingen vil være uenig i det.

Kjære Harry Liverpoolgutt, et 25 års vennskap tok brått slutt da du uten forvarsel døde siste helg. For åtte dager siden ringte du meg å diskuterte Liverpool FC sin håpløse formkurve, og ba om oppdateringer på konkurrentenes resultater de nærmeste dagene fordi det var dårlig nettdekning på sykehuset. Du fortalte at legene endelig hadde funnet ut hva som feilte deg, og nå var det bare å finne riktig medisin. Det er svært vedmodig og trist og tenke på at vi har sett vår siste Liverpool-kamp sammen hjemme hos deg. På Lade vanket det alltid godteri og flaskecola til oss som kom på besøk. Jeg tenker tilbake på alle diskusjonene vi har hatt, mest om Liverpool selvsagt, men også om samfunnsspørsmål. Vi var ikke alltid enige om hva som måtte gjøres for å få til positiv endring, og du sto hardt på meningene dine, der var det lite diplomat, du hadde virkelig meningers mot! Du sloss en hard kamp mot kreften for over 10 år siden, og den seieren ble blant annet feiret i Liverpool da du satt på Anfield å så våre gutter slå Real Madrid 4-0 i Champions League, som var den turneringen du satte aller høyest. Jeg har ledd mange ganger av historien din om da du sang for KLM-flyvertinna på veien hjem fra den kampen " We won it five times". Det ble reportasje om deg i Kopite- medlemsbladet for skandinaviske LFC-supportere etter den turen. Da Liverpool FC vant Champions League for femte gang i Istanbul i 2005 var hverken du eller jeg i stand til å gå på jobb dagen derpå, akkurat den historen er det enkelte av våre kolleger som aldri glemmer. Nå har vi vunnet den seks ganger gamle venn, noe som for deg var mye større enn da vi tok hjem Premier League for første gang i fjor. Vi var kolleger i NAV inntil du gikk av med pensjon og konsentrerte deg om turer i bymarka og lesing av krigshistorie på Dora. Jeg glemme heller aldri årsfesten da vi fikk samlet det som kunne krype å gå av LFC-supportere i gamle Aetat, og sang You´ll never walk alone til sola sto opp. Det blir roligere i høyhuset på Lade nå Harry, jeg tror naboene dine vil savne jubelbrølene og den gode stemningen fra niende etasje vi Liverpoolgutta leverte etter store kamper i den gjeveste turneringa. Du var en venn fra Champions League Harry! Vi glemmer deg aldri! På vegne av dine Liverpool-kamerater: You´ll never walk alone!