Berit Hestnes2021-04-27Kreftfondet ved St. Olavs hospital i Trondheim Prosjektnr: 91006
Gje meg handa di, ven,når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og vennlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i myrkaste natt.
Gje meg handa di, ven,
når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
du var så glad i,
mildt hvisker vinden,
sov i ro.
Fineste Sigrid det ha vert alle tiders å bli kjent me dæ å ditt fantastiske vesen