Egil Magnor Pettersen

Minneord for Egil Magnor Pettersen f. 1.4.1946 d. 12.10. 2020. Bisatt i Moholt seremonirom fredag 23. oktober 2020. Egil Magnor Pettersen var født og oppvokst i Mo i Rana som eneste sønn av en mor, som måtte ta seg av han alene, og en far som var offiser i det militære, som han hele livet skulle være nødt til å lete etter uten å finne annet enn hans navn og bosted. Det samme skulle skje med Egil Magnor da han selv fikk samboer og en sønn tidlig 1980. Samboer og sønn forsvant og han måtte lete hele sitt voksne liv etter dem uten at han fikk mer kontakt. I dag er sønnen 39 år men valgte selv å ikke hedre sin fars bortgang. Noen av oss må slite med slike relasjoner hele livet og dette preget mye av livet til vår venn som gikk bort grunnet uhelbredelig sykdom den 12. oktober på avdeling for Lindrende pleie ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Fra Mo i Rana dro han tidlig til sjøs og på 60-tallet førte dette livet han jorda rundt med forskjellige skip. Han kunne fortelle om ei tante som tok vennlig i mot han på hotellet hun eide i USA. Pettersen tok ved noen anledninger med seg hele båtmannskapet til hotellet. De kunne også finne på å dra på konserter med store stjerner innen Country & Western. Han fikk også hilse på de største artistene og musikkinteressen var tidlig en viktig interesse. Mange historier fra tiden på sjøen kunne han fortelle om med stor iver. Den største opplevelsen var å få oppleve The Beatles på The Cavern Club i Liverpool tidlig på 60-tallet. Dette var glansdagene for både køntri og gryende popkultur. Opplevelsene tok han med seg resten av livet. Interessen for musikk var stor, og, den førte han til Trondheim og denne byens musikkmiljø for resten av livet. Han fikk mange venner innen bransjen og stilte alltid opp for band og var ivrig med på mange arrangementer, ideelle støttekonserter og var også sjauer når noen måtte trenge det, hele tiden mens han bodde i Trondheim. Så, det er mange som har mye å takke han for. Han var et kjent ansikt i byens musikkmiljø og var engasjert nesten til det siste. En arbeidsvillig kar som aldri sa nei til å stille opp. Etter samlivsbruddet reiste han mye rundt og fikk venner mange steder i Norge. I Kristiansand likte han seg spesielt godt og tilbrakte mange sommermåneder på campingplasser blant gode venner. Etterhvert som økonomi og helse sviktet så forble han i Trondheim. En litt flakkende og belastende tilværelse ble langsomt litt slitsomt, men, man kunne svært ofte treffe han på lange turer med en liten ryggsekk med termos og matpakke. Alltid hadde han aviser og bøker med. Interessen for politikk og litteratur var skikkelige følgesvenner. En særdeles belest mann som alltid stilte opp i diskusjoner. Et ekte engasjement som noen kunne finne litt slitsomt grunnet godt innsyn i de fleste saker. Her fant man også hans dype hengivenhet for forfattere som Jens Bjørneboe og Jon Michelet. Boksamlingen hans var betydelig og han var alltid oppdatert. Bibliotek ble flittig benyttet. På samme tid skal man ikke underslå at han tidvis hadde rusproblemer, men han hentet seg alltid inn gjennom fysisk engasjement og sin sterke psyke. Dette er ikke lett når man lever alene med alle problemer. Likevel var vi noen gode venner som alltid stilte opp for han, fordi vi syntes han var en ressurs og et interessant og ærlig menneske som det ikke fantes noe vondt i. Raus til det siste. Uredd i alle sammenhenger og med et stort engasjement for andre, skulle hans dager langsomt ebbe ut. Den siste tid var som nevnt preget av sykdom. Likevel var han kvikk i hodet og replikk. Jeg kan bare takke personalet på sykehuset i Trondheim for den gode pleien han fikk. Til det siste stilte Harald A. Nissen opp for Egil Magnor Pettersen samt noen av hans venner og naboer fra stedet han bodde i sentrum av Trondheim. Selv vil jeg takke for de gode samtaler og diskusjoner vi hadde. En særdeles snill mann er borte og minnene er mange. De vil man ta vare på. Egil Trøa. (Nær venn og musiker).