Karen Johanne Gaustad

Karen Johanne ble født på Midttun i Fana og gikk på skole i de vanskelige krigsårene. Hennes foreldre ble skilt rett før krigen og oppvekstårene var ikke enkle. Etter ferdig skolegang i 1945 begynte hun å jobbe i ulike kontorvirksomheter før hun i 1950 begynte som modistlærling hos frk Thea Hillestads hattebutikk i Bristolgården i Bergen. Her jobbet hun i 8 år før hun flyttet til Oslo. I Oslo jonbbet hun i Sørum Modes og Modellhatt - før hun begynte hos modist Bente Thorsen i 1959. Karen jobbet for Bente Thorsen fram til 1969, da hun flyttet til Trondheim. På somrene var det stille i hattebransjen og fra 1955 ble hun med på feltarbeid med arkeologiske utgravninger. Først med sin venninne Elisabeth Skjelsvik og senere med sin forlovede og senere ektemann, Fredrik W. Gaustad.. De giftet seg i 1961 mens Fredrik W. studerte og hadde sommerjobber med utgravninger. I årene som fulgte ble det mange somre med utgravninger rundt Mo I Rana - ved Akersvannet, Umbukta og Gressvatnet. Somrene i fjellet var tidvis kalde og regnfulle, men også fine med mye godt vær. Etter flyttingen til Trondheim sydde hunn fortsatt hatter for Bente Thorsen, inntil hun startet hattebutikken Atelier KG i 1971 sammen med Karin Bakken. Karen drev hattebutikk fram til 2006-2007, da ny eier overtok. I 1979 flyttet Karen til familiens hus i Hospitalsløkkan 13. I perioden fra 1984-1989 pusset hun og Fredrik W opp gården. Da Fredrik W. gikk bort så altfor tidlig i 1988, måtte Karen fullføre oppussingen samtidig som hun drev butikken. Karen hadde som omsorg og omtanke for venner og bekjente - og hun likte ikke at noen hadde det vondt eller problemer. Da stilte hun alltid opp med kjærlighet ovenfor alle. Hennes store hjerte gav henne mange pålitelige venner - noe som har vært til stior nytte når hun selv også trengte hjelp i de senere år. Både Hospitalsløkkan 13 og hytta i Skaun var arenaer for sosial omgang, hygge og trivsel. Slekt, venner og kjente fra inn- og utland var alltid velkomne. Selvsagt måtte det improviseres, men det var hun som regel god til. Karen var ikke redd for å si ifra og kunne ha en skarp tunge. Men det stakk sjelden veldig dypt og hun spredte mye glede og trivsel rundt seg. De siste årene plaget ryggen og helsen henne mer og mer. For 1 ½ år siden flyttet hun til Ilsvika Sykehjem, der hun fikk meget god pleie - og hadde en god tone med personalet. Sysakene ble selvsagt med og hun fortsatte å sy hatter, mest små mini-hatter med fjær og pynt. Hattene ble gitt bort til venner, besøkende og personalet. Karen var - ifølge personalet på Ilsvika - den som fikk mest besøk. Dette satte hun stor pris på - og hun var veldig takknemlig for at hun hadde så mange trofaste og pålitelige venner..