Brått var du borte... endelig har du fred... sitter og kjenner på tomheten og vissheten om at du aldri vil komme opp trappen her igjen... Strevsomt og hardt var nok livet til tider, men nå har du reist hjem til tilbake til det åndelige liv- og jeg vet du har det godt nå kjære Mor...
Savnet er der, men vi sees igjen en dag.
Klem Gunn