Jeg skrev et ganske kort minneord straks jeg fikk beskjed om dødsfallet. Her kommer en mer utfyllende versjon.
Det var med sorg jeg mottok budskapet om at min læremester og sjef fra NTH-tiden, Professor, Tekn. Dr. Odd Walter Andersen var gått bort, nær 90 år gammel.
Jeg ble kjent med OW (i omtale men ikke i tiltale ! Husk at på denne tiden ble det sett på som uhøflig å tiltale en overordnet med fornavn; det var ikke så veldig mange årene siden at senior-personalet ved NTH gjerne ble tiltalt i De-form.) som 4. - årskursstudent høsten 1980 gjennom hans forelesninger i faget Elektriske Maskiner 2 samt min valgte prosjektoppgave "Konstruksjon av vannkraftgenerator". I sistnevnte slet jeg først uten å komme skikkelig i gang. Jeg oppsøkte Andersen på hans kontor. Han var tydeligvis ikke imponert over mine fortvilte forsøk, men han må ha gitt meg noen fantastiske stikkord, for plutselig skjønte jeg alt, og jeg leverte en oppgave som fikk mye ros. Et samarbeid som skulle vare i flere år, var innledet.
I vårsemesteret tok jeg feltberegningskurset, med både forelesninger og avsluttende muntlig eksamen på hans kontor. Å kombinere kunnskaper i elektriske maskiner, fysikk og matematikk var noe som falt i smak hos meg, så det var en selvfølge å ta diplomoppgaven hos ham: Beregning av strømfortrengning i rotoren på asynkronmaskiner under oppstart.
Samtidig fikk jeg engasjement som vitenskapelig assistent 2 : Med full lønn i 6 måneder skulle jeg arbeide halve tiden for instituttet og andre halve med diplomoppgaven. At jeg arbeidet hardt slik at jeg kunne levere oppgaven 1 måned og 4 dager før fristen, hadde to grunner: 1) Å gå opp i lønn til vit. ass 1. 2) Andersen hadde i 1952 levert sin diplom 1 måned og 3 dager før fristen, og denne prestasjonen ville jeg i ungdommelig galskap forbedre !!
Det var omtrent på denne tiden at professoratet i elektriske maskiner ble ledig. Andersen søkte naturligvis, og de fleste vennligsinnede regnet ham som en soleklar favoritt. Han hadde både solid industripraksis, en omfattende vitenskapelig produksjon og pedagogisk erfaring. Et eller annet må ha skjedd, for professoratet ble omgjort til et professorat i kraftelektronikk. Dette må naturlig nok ha vært en enorm skuffelse for Andersen, som hadde vært Dosent ved instituttet helt siden 1964, og det preget ham nok resten av tiden frem til han gikk av med pensjon. At samtlige dosenter automatisk ble professorer midt på 1980-tallet, var sikkert ikke fullgod oppreisning for ham.
Jeg bestemte meg for å ta doktorgrad, selvsagt med Andersen som faglig veileder. Omtrent samtidig fikk jeg en stipendavtale med AS Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB) for å spe på NTH-lønna, som ikke var altfor høy selv etter at jeg hadde fått opprykk til amanuensis. Som motytelse skulle doktorarbeidet være av relevans for NEBB. Det ble til at jeg løste et vibrasjonsproblem på to av de største generatorene som NEBB hadde levert. I tillegg måtte jeg selvsagt ta en del fag ved NTH. Flere var ledede selvstudier komponert av Andersen og meg i fellesskap, med avsluttende muntlig eksamen på hans kontor. Og jeg kan med stolthet fortelle at resultatet på flertallet av disse ble blank ener !
Etter avsluttet doktorgrad fikk jeg ansettelse ved maskinavdelingen hos NEBB i Oslo. Den faglige ballasten fra Andersen var her gull verdt. Og jeg husker spesielt med glede en faglig reise jeg som NEBB-ansatt gjorde sammen med Andersen til BBC i Sveits, som da var NEBB sitt moder-selskap. Her ble jeg svært imponert over hans flytende tysk.
Av familiære grunner flyttet jeg allerede i 1989 tilbake til min hjemplass her i Målselv. Min far døde så alt for tidlig i 1987, og jeg ønsket ikke at min mor skulle bli sittende igjen alene på familiens eiendom. Hun døde forresten i 2017, 96 år gammel, og kunne takket være meg bo hjemme helt til sin dødsdag. I likhet med Odd Walter ville heller ikke hun ha trivdes noe særlig på gamlehjem ! Jeg har her oppe livnært meg med div undervisning, mest i Forsvaret. Noe sensur og undervisning for det som nå heter NTNU, har det også blitt gjennom årene.
Odd Walter Andersen var en svært intelligent mann med store kunnskaper innen flere områder. Han var særdeles dyktig innen sitt yrke. Husk at da han skrev sitt første regnemaskin-program på 1950-tallet, slet ingeniører flest med regnestaven ! Jeg delte også hans grunnsyn på mange områder. Vi applauderte begge høsten 1981 da hans gamle bekjente fra gymnasietiden, Kåre Willoch, dannet regjering. Og jeg var så enig, så enig med Odd Walter da han i Adresseavisen hadde innlegg om likekjønnet ekteskap. Han utfordret biskopen til å gi sin forklaring, men det som kom, var etter min mening svært tynne greier.
Odd Walter var også den dyktigste korrekturleser jeg har opplevd, han så absolutt alt. Og det allerede ved første gjennomlesning. Dette kunne nok noen ganger fortone seg som et mareritt for sekretærene !
Jeg vet at flere av mine medstudenter kunne synes at Andersen stilte altfor store faglige krav. Men vi må huske at da den unge Odd Walter ble opptatt ved NTH i 1948, var dette en institusjon med et svært begrenset antall studieplasser. Et sted for de aller beste blant de beste. Dette var en helt annen tid enn i dag hvor såkalte universiteter dukker opp nær sagt på hver odde og nes. Og hvor det skal gå an å ta såkalt doktorgrad over alt.
Jeg ser tilbake på årene sammen med Odd Walter Andersen som svært gode og lærerike. Fred være med hans minne.
9322 Karlstad den 25. januar 2019
Bjørn Taraldsen
Vis mer
Vis mindre