Minneord Birgit Rø Leistad, Malvik kirke 4.des 2018
Birgit Rø Leistad kom til verden i Røa i Skaun den 5.april 1933 som datter av Arne og Marit Rø.
Der vokste hun opp sammen med sin bror Ivar, som var født året før henne.
Som barn var Birgit og Ivar mye med i arbeidet på gården. Men det var også tid til andre ting. Om sommeren var de gjerne ved elva og badet. De satte også ofte garn i elva for å fange fisk.
Det var et åpent hus i Røa, så Birgit og Ivar fikk ta med andre barn hjem. Mor Marit lagde god sjokolade med krem til de.
Birgit var 7 år da krigen brøt ut. Og fra Trondheim kom det 2 familier som søkte tilflukt i Røa. Det var familiene I. Olsen og H. Klein, som moren Marit tidligere hadde hatt huspost hos i Trondheim. For å få plass til alle flytta Birgit sin familie til masstua for å gi plass til de evakuerte.
Familien hadde ellers det de trengte gjennom krigen, både av mat og klær. Men kontakten med familien Klein ble også viktig for Birgit senere på flere måter.
Birgit gikk i 7 år på Råbygda skole. Deretter gikk hun Framhaldskole på Venn ved Skaun kirke.
24.august 1947 ble Birgit og Ivar konfirmert i Skaun kirke.
16 år gammel dro hun til Hardanger på folkehøgskole. Lærer og forfatter Bjarne Slapgard som hadde bodd i Røa mens han var lærer i Skaun var på dette tidspunktetblitt lærer i Hardanger.
Det var langt å reise, men Birgit trivdes veldig godt. Hun syntes det var herlig å bo sammen med så mange ungdommer, og på skolen lærte de teorifag, kjøkken og litt håndarbeid.
Siden ble det to somre med 8-ukers sommerkurs på Torshus folkehøgskule på Fannrem. For å komme seg til Torshus sykla Birgit mye over skogen forbi Lisbethsæter. På Torshus lærte hun husstell, søm og vev som hun har hatt mye bruk for, og som var til glede av senere i livet.
Etterhvert bestemte Birgit seg for å bli sykepleier. Hun trengte imidlertid praksis for å komme inn i sykepleien og da ble hun invitert til Olga og Leif Klein i Liverpool. Leif Klein ville gjerne at hun skulle få den turen fordi de var blitt så godt hjulpet under krigen av hennes foreldre. Hun skulle passe barn hos en vennefamilie av familien Klein.
Dette var høsten i 1953 og hun ble der til påske i 1954. Birgit likte seg hos familien Klein. Når hun hadde fri gikk hun gjerne i Sjømannskirka.
Birgit søkte Røde Kors Sykepleieskole mens hun var i England. Og hun kom inn. Birgit trivdes godt ved sykepleieskolen hvor hun var elev fra høsten 1954 til våren 1957.
Så ble hun kjent med Leif P Leistad fra Malvik. De hadde møttes i Bondeungdomslaget (BUL) i Trondheim da hun gikk sykepleien. I 1958 giftet Birgit og Leif P. Leistad seg i Malvik kirke.
Nå begynte et nytt kapittel i Birgits liv. Som gårdskone på Øvre Leistad og etter hvert mor til 3 barn:
Det var Mari, f. i 1958, Per Edvard f.1961 og Arne f.1968.
Arbeidsdagen var primært knyttet til gårdsdrifta. Hun hadde nok også et stort ønske om å arbeide som sykepleier, men slik ble det ikke. I stedet engasjerte hun seg bredt i lag, organisasjoner og foreninger mm i bygda. Hun hadde et stort engasjement for folk som trengte hjelp og for samfunnet rundt seg.
På Vikhammer var Birgit med å starte spedbarnskontroll, og hun var engasjert i Malvik helselag.
Men først og fremst var hun mor. Og hun stod på på ulik måte for alle tre. Da yngstemann Arne fikk diabetes ble det en svært viktig oppgave for henne å følge det opp. Og det ble utallige turer til sykehuset for kontroll, og det var nøye oppveiing av mat hjemme slik det var da. Hun hadde omsorg og fulgte med på en svært nær måte.
Mens hennes foreldre levde tok hun barna ofte med på besøk til de i Skaun. De var svært glade for besøk. Et av de beste minnene fra oppveksten er da familien ved påsketider var på skiturer sammen på Storlien. Det er også gode minner fra campingturer sommerstid til ulike steder. Hos tante Mari i Sparbu ble det bading i Borgenfjorden og hos tante Ingrid i Tromsø var det fisketur på Hella og besøkte i Ishavskatedralen. I årenes løp ble det mange besøk hos Birgits bror Ivar og hans kone Berit på Leira, og det er gode og kjære minner.
Birgit var glad i folk og glad i å prate med folk. Og det var en stor glede for henne å ha besøk, og ordne i stand til det.
I 1977 overtok også Birgit hjemgården Røa i Skaun. Og det ble en del farting i mellom gårdene.
Birgit var som sagt aktiv på flere felt. Hun var med i helse- og sosialstyret i Malvik kommune, og hun satt i styret for spesialskolene i fylket. Hun var leder i Malvik bondekvinnelag og i 4H, og hun var medlem av bondelaget, og i basarforeningen til ungdomslaget Vidar. Og etter hvert var hun aktiv i eldrerådet, i pensjonistforeningen Så det var mange jern i ilden. Hun jobbet også for å få til et sykehjem i ytre Malvik.
Hun likte de nære ting: Birgit likte å stelle med blomster i hagen og å gå på tur på Åsen for å plukke bær, gjerne molter, eller blåveis. Da gikk hun gjerne sammen med venninnene Hjørdis eller Signe. Hun var også glad i å bake og det luktet ofte deilig nybakt i huset. Ved juletider var det tradisjon at Hjørdis kom til gårds for å bake julekaker sammen med Birgit. Da ble deigene laget dagen i forvegen, og de to stod tidlig opp for å begynne å bake. Og med hvite forklær og skaut bakte de hele dagen, og julebaksten kom på plass. I nesten 50 år hadde de den tradisjonen.
Når Birgit satte seg ned hadde hun som oftest et håndarbeid i hånden. Hun var spesielt glad i å være sammen med barnebarna når de kom til etter hvert, og hun lekte gjerne med de. Da strålte hun.
Ferske boller og nystekte vafler hørte til hos farmor.
Hun var også barnevakt av og til, særlig for Audun og Vegard som bodde på gården. En gang hun skulle legge guttene ville ikke Vegard legge seg men heller kjøre tog oppå dyna. Farmor måtte bli litt streng og sa at nå måtte han slutte å kjøre tog og legge seg til å sove. Da sa Audun: Ja men farmor, det er nattoget! Da smeltet nok farmors hjerte…
Birgit var en raus og kvikk dame som betydde mye for mange. Hun var en omsorgsperson som hadde en god evne til å komme i kontakt med folk. Hun var sosial og hadde en stor omgangskrets.
Og hun reiste gjerne på tur med noen av dem.
Hun og Leif reiste sammen med Anna Hjørdis og Peder til Gran Canaria og de koste seg stort. Sammen med Signe reiste hun til Sorrento i Italia. Med Magnhild og Sigurd på Bromstad dro hun for å oppleve Floriaden i Holland. Hun og Leif fikk også noen fine turer sammen til Østerrike og Italia .
Dessverre så mistet hun sin ektemann så altfor tidlig. Leif døde i 1991. Og det ble mange år alene.
Da betydde venner og øvrige familie ekstra mye.
Hennes venner var gode og trofaste og flere besøkte henne flittig også etter at hun ble syk. Det betydde mye for henne. Blant andre så stilte Brit og Willy mye opp.
I sykdomsperioden var hun spesielt takknemlig for besøk og hjelp av både familie og venner, og hun var svært tapper til tross for sin ublide skjebne. Hun lyste opp med et stort smil når hun fikk besøk.
Nå var kreftene slutt. Hun sovnet inn om kvelden onsdag 21.nov. med sine tre barn rundt seg.
Det blir tomt etter henne, men mange gode minner lever videre, og de skal vi ta vare på.
Vi lyser fred over Birgit Rø Leistad sitt minne.
Vi vil savne henne.
Vis mer
Vis mindre