Hilma Alice Jøstensen

Hilma ble født på Sula,en stormnatt, i 1924. Hennes mor døde da hun var 4 år. Hilma vokste derfor opp hos sin mors bror og søster, onkel Arne og tante Olaug.I nabohuset bodde Magda ( tante til hennes mor) Hun tok seg også veldig mye av Hilma. Ikke minst ble hun svært knyttet til Magdas datter Oline. De var like gamle og ble som søstre. (Dette var et veldig tett vennskap som varte livet ut. Oline døde i 2016.)  Faren giftet seg opp igjen og det ble en stor barneflokk. I de harde 30 åra var det mye fattigdom. Det var helt vanlig at en måtte ut å tjene til livets opphold i tidlig alder. Som 13 åring havnet hun derfor hos en familie i Levanger ,som barnepasser. Hun gikk en tid på skole der. Men hun ville hjem for å bli konfirmert og kom da tilbake til Sula.  Hennes svigerinne,Signe, som var bosatt i Volda skulle ha sitt første barn og ønsket at noen kunne komme å være hos henne. Da dro Hilma dit og mens hun var der brøt krigen ut. Hun ble derfor tvunget til å ta arbeidstjeneste på gården Vassbotn i Volda. Der ble hun i ca 2 år,før hun endelig fikk vende hjem. Vel tilbake på Sula jobbet hun hos bestyreren på Samvirkelaget. Etter krigen dro hun til Drammen der hun hadde fått huspost hos familien Rummelhoff. Senere flyttet hun til Trondheim hvor hun jobbet på Strinda Sykehus. Den 30. januar 1952 giftet hun seg med Jostein i Mariakapellet,Nidarosdomen. De bosatte seg på Pappenheim. Der bodde de til i 1958/59,da de flyttet til Sula. Jostein startet Mekanisk Verksted der ute. Han døde i 1984. Hilma ble da alene, og bodde på Sula i flere år. Men når vinterstormene slo til ble det tøft å være alene. Derfor skaffet hun seg en liten leilighet på Lade i Trondheim. Der hadde hun sitt krypinn i de mørkeste vintermånedene. Men det var Sula som sto hennes hjerte nærmest. Derfor var hun snar til å komme seg utover tidlig om våren. Etterhvert ble helsen så dårlig at det ikke var mulig for henne å være alene på Sula. Men lengtet inderlig utover. Når en var på besøk kunne en veldig ofte få høyt opplesning av dette diktet: „Sula, storm slitt  som vi ser deg Naken fattig  sammen med ditt hav Sula, Slik vi alle ser deg har du alt å gi av det vi holder av Havet, stormfullt mange ganger det er åkeren vi alle høster av Hav speil Blå er dine vanger  Dyp er favnen også om det blir vår grav„   Da helsen ble betydelig forverret ble Hilmas siste hjem Ilevollen sykehjem.  Hun hadde det veldig godt der.