Reidar Lund

Noe av barndomshistorien blir borte når en nær venn og kamerat fra Røros går bort. Meldingen at n'Reidar var død kom som en vond underretning - sjøl om jeg var klar over at helsa hadde skranta i lengre tid. Hele skoletida og ett år i Trondheim passerer i revy, gataunga, turer, ungdomslag og ikke minst tida i Guttemuusikken med faren (K. E. S. Lund) - som skulle prøve å gjøre musikere av oss. Det siste var det ingen problemer med for Reidar, som var en dyktig klarinettist og med stor musikkunnskap og -interesse livet ut. Et kjært ungdomsminne, som kanskje ikke er kjent for alle, var da vi startet bandet JARG i NGU. Suksessen og levetida var begrenset, og det er kanskje ikke så rart når vi vet at det egentlig bare var to av medlemmene som kan kalles musikalske og kvalifiserte (Jon, Atle, Reidar og Gunnar). Det kunne være mange andre minner å ta fram, men det er ikke tid for det nå. Senere har avstand, tid og anledning skilt oss og de gode stundene har blitt få, og det er for sent å gjøre noe med dette nå. Reidar var en utrolig god venn som ikke lar seg erstatte, og hans kjærlighet til Sta'n varte hele livet gjennom bl.a. ved et trofast medlemskap i Rørosforeningen i Trondheim. Vi andre står fattigere igjen, og takker for reisen!