Minneord
Når noen vi var glad i går fra oss, så er vi igjen med mange minner. Og da jeg snakket med dere fra den nærmeste familien, sa dere at disse minnene gjør at Frank på en eller annen måte fortsatt er sammen med dere.
Dere forteller at Frank var et familieoverhode. Han elsket store familiemiddager hvor han hadde alle sammen rundt seg, og han hadde sin faste plass ved enden av bordet. Dere sier at Frank ikke snakket mye om følelser, men han var tydelig på at han var veldig stolt av sine fire barn og veldig glad i deg, Synnøve. Dere kjente hverandre fra ungdomsårene, men i 1972 ble dere et par og fem år senere ble dere gift. Og jeg fikk høre hvor tett dere var knyttet til hverandre. Frank var ikke så veldig stedbunden, han kunne ha bodd nesten hvor som helst så lenge du, Synnøve, var der.
Frank Nornberg ble født den 9. desember 1946. Sammen med sin storebror vokste han opp på Lademoen. Men Frank var ikke mer enn 15 år gammel da han reiste til sjøs – og det var begynnelsen av en lang karriere som sjømann. Etter hvert ble han maskinsjef og inspektør og dere forteller hvor glad han var i jobben sin. Frank var en sterk mann, og han var vant til å ta styringen.
Det viste han også ellers i livet. Han var selvsikker og ordnet opp for mange. Han hadde flere verv og likte å engasjere seg for å få noe gjort. Frank var engasjert i politikken og hadde klare meninger om hvordan ting skulle være. Dere sier med et smil i øyne at han kunne være ganske bestemt når han så noe for seg.
Samtidig forteller dere om en far som oppdro dere til selvstendighet. Dere skulle ta ansvar og klare mye selv. Særlig utdanning og skolegangen deres anså han som viktig.
Familien bodde både på Valentinlyst og i Hommelvika, og dere husker et hjem fullt av musikk og dans. Frank var kanskje ikke den som var mest huslig, men han likte alt fysisk arbeid rundt huset. Pga jobben sin var Frank mye bortreist, og da fikk sønnen i huset, du Frank, fra tidlig av ansvaret med å være mann i huset.
Når han kom tilbake fra sjøen, elsket han å være julenisse - han var raus og gavmild. Både overfor barna, men så nevner dere også alle blomsterbukettene han kjøpte for sin kjære kone.
Og så var han glad i naturen. Familien hadde hytte på Fannrem, og det var mange ski og fisketurer. Etter at Frank hadde gått av med pensjon, bygde (kjøpte) han et hus på Råkvåg. Det var hjertebarnet hans, sier dere. Her kunne han være mye ute i naturen og observere dyrene i nærområdet. .
Etter hvert ble Frank farfar og morfar til Andrea, Henrik, Erin, Jonas, Maren, Stian, Celine, Edvin, Leah-Othelie og Dina-Sofie. Og da Pernille og Victoria ble født, ble han også oldefar. Jeg fikk høre at han likte å tøyse og tulle med barna, særlig når de ble litt eldre.
Frank var bestandig en sterk mann, men de siste årene ble helsa dårligere. Etter både kreftsykdom og et kraftig slag måtte han etter hvert flytte til Ladesletta velferds- og sykehjem. Og dere forteller at han hadde seks gode år der. Du, Synnøve, var sammen med ham hver eneste dag. Og dere sier at Frank viste en enorm livsvilje og styrke for å være der for Synnøve.
Frank døde den 18. april.
Dere sier at det er vanskelig å skjønne at han er borte. Men samtidig opplever dere at han på en eller annen måte fortsatt er sammen med dere…
Vis mer
Vis mindre