døde fra oss på Øya Helsehus i dag den 20. mai 2017
-
Du elsket jobben din og snakket alltid varmt om elevene dine. Det blir mindre fargerikt uten deg blant oss. Hvil i fred kjære du. Vi er mange som vil savne deg dypt.
døde fra oss på Øya Helsehus i dag den 20. mai 2017
-
Du elsket jobben din og snakket alltid varmt om elevene dine. Det blir mindre fargerikt uten deg blant oss. Hvil i fred kjære du. Vi er mange som vil savne deg dypt.
Vår kjære, sterke, snille og umistelige Jorunn
døde fra oss på Øya Helsehus i dag den 20. mai 2017
-
Du elsket jobben din og snakket alltid varmt om elevene dine. Det blir mindre fargerikt uten deg blant oss. Hvil i fred kjære du. Vi er mange som vil savne deg dypt.
døde fra oss på Øya Helsehus i dag den 20. mai 2017
-
Du elsket jobben din og snakket alltid varmt om elevene dine. Det blir mindre fargerikt uten deg blant oss. Hvil i fred kjære du. Vi er mange som vil savne deg dypt.
Jeg har aldri hatt så mye respekt for en lærer som for Jorunn. Jeg slet med matematikk, men etter kun ett år med Jorunn skulle det vise seg å bli mitt sterkeste fag, noe jeg vil være evig takknemlig for.
I ettertid kan jeg ikke komme på en lærer som har vært mere betydningsfull for meg. Ikke nok med det, men du var også en fantastisk person som tok deg tid til hver enkelt elev.
Tusen takk for at du var du og evnen du hadde til å formidle, engasjere og motivere. Hvil i fred og tusen takk for at jeg fikk være din elev.
Jeg var så heldig å få deg som fysikklærer i andre og tredje klasse da du begynte på Gerhard Schønings skole som nyansatt på begynnelsen av 1980-tallet, og har siden husket deg som den beste læreren jeg noen gang har hatt. Du hadde en helt egen evne til å SE elevene dine, og viste alltid en genuin interesse for hvordan vi hadde det og hvordan undervisningen skulle legges opp slik at vi lærte mest mulig, samtidig som vi hadde det gøy underveis.
I alle årene etterpå har jeg trukket deg fram som et stjerneeksempel på en god og dedikert lærer når dette temaet har blitt diskutert blant venner og kjente. Siden du ikke var så veldig mye eldre enn elevene dine, ble du også en kamerat, og ikke bare en fjern skikkelse som kom inn i klasserommet når timen startet og gikk raskt ut igjen når den var slutt. Da vi gikk ut som russ tidlig på 80-tallet inviterte du hele klassen hjem til den lille leiligheten din i en av Trondheims drabantbyer, og her hadde vi en hyggelig pizzafest som jeg husker den dag i dag.
Det er veldig trist å lese at du har gått ut av tiden, men likevel fint å tenke på at det helt sikkert er mange av de gamle elevene dine som husker deg med glede og stor respekt - du var en helt magisk lærer og et veldig fint menneske som jeg alltid vil bære med meg i hjertet. Hvil i fred, og takk for entusiasmen, inspirasjonen og kunnskapen du ga til alle oss som var så heldige å være elevene dine på Gerhard Schønings skole.
Jeg tenker mye på alle di fine somrene vi hadde ilag uti Råkvåg. Fra vi var ganske små til våre veier skiltes da vi var 16-17år gamle. Du var et fint menneske allerede den gang. Jeg tenker mye på familien din som har mistet deg. Men som også sikkert har mange gode minner. Sov godt.
Takk for at du var lærar ved Gerhard Schønings skole frå du var nyutdanna til dess skolen vart slått saman med Adolf Øien og vart til Thora Storm. Eg hugsar du fortalde at då du hadde snakka med rektor Grebstad og fått vite at du fekk jobben, vart du så glad at du slo armane rundt han og gav han ein varm klem. Han vart svært overraska over den spontane reaksjonen, men eg er sikker på at han vart kjempeglad han og. Og skolen fekk ei dyktig kvinne som lærar i matematikk og fysikk. Det var viktig for oss ved Gerhard Schønings skole å ha kvinner i slike stillingar. Dei var viktige rollemodellar for jentene våre.
Du hadde det som skal til for å vera ein god lærar. Du var glad i faga dine, du var glad i elevar og du hadde humoristisk sans. Og du brydde deg om alle elevar, også dei som streva, og du var flink til å få dei på trua om at dei kunne meistra eit fag som ein del av dei før hadde hatt problem med.
Du ville at vi skulle oppretta ei eiga gruppe for jenter i fysikk. Det fekk vi ikkje til, men eg hadde like stor tru som du hadde, på at det var viktig å oppmuntra jentene spesielt til å satsa på realfaga.
Eg har sett tilbakemeldingar frå elevane dine som viser at dei sette stor pris på dine evner til å oppmuntre dei, gjere vanskelege ting forståeleg og til å behandle dei med respekt.
Då sjukdommen ramma, tok du det med både kampvilje og sinnsro. Du ville prøve ut alt som kanskje kunne vera til hjelp, og midt oppe i dette hadde du omtanke for andre. Ein av dei du hadde omtanke for, var son min, Hallvard, som har ein nevrologisk sjukdom som kan minna om MS. Både han og eg sette stor pris på det.
Eg var imponert over at du greidde å halda fram med jobben din etter at du vart sjuk. Men eg er og glad for at det var råd å gjera dei tilpassingane som skulle til for at du skulle greia å ta deg fram stort sett med eiga hjelp i gamle og upraktiske skulebygningar. Og kollegene og elevane var kjempeglade og takksame for at du heldt fram med den viktige jobben du hadde. Du vart eit forbilde og ein inspirator for alle.
Då den nye skolen Thora Storm vart etablert, vart du saman med dei andre dyktige kollegene frå Gerhard Schønings skole, ein viktig del av realistseksjonen på den nye skolen. De hadde alle så mykje å bidra med, sterk fagkunnskap, brei pedagogisk erfaring og vilje og evne til å løfte alle elevar.
Du kunne ha bidratt i fleire år om ikkje sjukdommen hadde ramma, men no er tida for å takke for alt du faktisk fekk gjort, ved Gerhard Schønings skole, og ei kort stund ved Thora Storm videregående skole.
Takk, Jorunn, du har sett spor etter deg. Takk for alt du gjorde for elevane og kollegene.
Gerd Opedal - rektor ved Gerhard Schønings skole 1989 - 2006
Jeg har grått av sorg og ledd av glede. Grått, fordi jeg har mista min kjære vennine fra barne- og ungdomsår – min kjære Jorunn. Ledd; fordi vi hadde det så utrolig moro og fint sammen, og det er så mange gode stunder å huske – og det er DET JEG VIL! Huske deg, kjære Jorunn, for alle de flotte minnene jeg fortsatt kan dele med deg, og huske deg for den gode og spontane latteren din – sammen med 'klasket' på låret.
Jeg har ikke lyst til å gråte mer nå, Jorunn, for jeg er så uendelig glad for at jeg fikk være en så stor del av livet ditt – den gang,,,,
I den siste praten vi hadde sammen for noen måneder siden, fikk vi heldigvis delt noe av dette.
Kjære Jorunn mi! Jeg er så uendelig glad i deg, og nå sier jeg for siste gang:
SOV GODT!!
Slik kjenner jeg Jorunn: sterk, klar, fargerik, kunnskapsrik, bryr seg om andre, utholdende, realist, et stort hjerte! Er så takknemlig for vennskapet, gjennom musikken - fikk bli kjent med denne flotte dama! Takk for at jeg fikk slippe til i livet ditt, et unikt menneske, som alltid vil stå som et eksempel for oss andre!
Takk for smil og tårer på kinn, takk for at du lot meg få slippe inn. Takk for at jeg fikk være med - få spille med deg ut da du fikk fred.
Vi er mange som vil savne deg kjære Jorunn ,
og det er utrolig rart å tenke på at du ikke er her lenger
Du var en fargerik person, og "boksehanskene"
på siden her sier sitt.
Du var en fighter, varmt engasjert , og et levende menneske helt til det siste.
Ingen kopi, men en original som har satt spor.
Takk for gode minner. kjære du.
Hvil i fred .