Mona...dette kom som et sjokk... Vi hadde sporadisk kontakt de siste årene.. Men 2 dager før du tragisk forlot oss så chattet vi.. Vi ble enige om at jeg skulle komme på besøk til deg... Vi møttes på 80 tallet, men tok noen år før vi tok opp kontakten igjen., da gjennom Facebook. Vi skulle dra til Italia vi.. Husker du Sitte på en benk i landsbyen der Puccini ble født, lytte til hans musikk og nyte en god vin... Slik ble det ikke kjære Mona.. Takk for all de fine stundene vi fikk sammen..
Skriv et minneord
Vidar Siljeholm
2018-08-19
Kjære Mona❤️
Det var med sjokk og vantro jeg mottok meldingen om at du hadde forlatt oss.
Vi hadde så og si daglig kontakt, være seg tlf, snap eller sms.
Du var så glad og positiv, og vi planla overraskelsestur til Trondheim, ferie med alle barna neste sommer, tur til Svalbard, og mange kortere turer her på østlandet.
Du er det vakreste mennesket jeg noen gang har møtt. Du kom inn i livet mitt på Hard rock cafe i Oslo, og siden ble du her. Våre helseutfordringer ødela for den fremtiden vi ønsket oss sammen, men et sterkt vennskap besto❤️ Du lærte meg så mye om å takle disse utfordringene, og du er med meg hver dag. Så positiv til alt, så sterk, så full av vilje og liv.
Jeg er stum av beundring, og du er et forbilde Du har for alltid din plass i hjertet mitt, Mona❤️
Din kulturelle interesse førte oss til London, og det er en tur jeg ikke ville vært foruten.
Jeg, en løkkagutt fra Oslo. Meg klarte du å få til å like musikaler.
En påske med deg og Jeanette på Strømmen, og jeg var solgt.
Minnene er mange og gode, stillheten er øredøvende, og savnet er bunnløst❤️
Himmelen har fått en ny og stor stjerne.
Hvil i fred❤️
Til vi sees igjen, og lager liv og røre❤️
Elsker deg❤️❤️❤️
Kjære Mona
Om bare... skulle så gjerne ha mimret enda en gang over våre barne-og ungdomssprell med deg... for å høre latteren din en gang til. Alle fotoshoot med overdreven sminke vi rigget til i kjellerstua,
med Øyvind som fotograf.. ikke minst le over Mikado - designhuset vi skulle leve av etter innkjøp av restegarn.. og blåskjellsmykkene vi ivrig laget etter en ettermiddag på Øysand... og ikke minst kakene vi bakte .. Stor takk til Bergljot som tillot all sølet ..Vi skrev også journal, om ikke daglig, så ivrig klapret vi i vei på din fars Tandberg. Nedskrev forelskelsene som kom og gikk..
Vi lo godt sist vi mimret, over hvor entusiastiske vi var og hvor mye vi trodde på hver og en idé ...
Vi skled dessverre fra hverandre etter tenårene, men med sosiale medier plukket vi opp tråden og vi utvekslet koselige meldinger om bilder som ble lagt ut eller steder man reiste til.
Jeg reagerte med sjokk og tårer når jeg leste meldingen fra Jeanette og Daniel.. så alt for tidlig kjære du♥️
Du vil alltid ha en spesiell plass i hjerte mitt. Hvil i fred!
Tove
Noen går bort allt for tidelig, du var en av dem. Man må ikke bli sint men det er vanskelig å ikke bli det, lei seg men ikke sint. Blir ett stort tomrom etter deg, små flotte hilsener i ny og ne, varme emois som bare kom uten noen spesiell anledning! Kommer att savne deg❤️ Håper att du fått ro der du er nå❤️
Vidunderlige Mona!
Jeg er trolig den eneste her som ikke har møtt deg, men allikevel var vi så nær hverandre. Det er godt å få ut noen tanker til deg her på siden, fordi jeg er helt knust over nyheten om din bortgang... Mona, du er en fantastisk nydelig sjel! Et kunstnersinn med de varmeste farger og harmoniske toner, - et hjerte av gull! Det var også via kunsten vi ble kjent, der jeg har fått lov til å utforme flere malerier til både deg selv og mennesker i din nærhet. Via dette ble det på en måte et tett samarbeid om de ulike motivene og utformingen. Mest av alt, og i kjølevannet av dette, delte vi først og fremst hjertespråk - om livet, sykdommen, drømmer og håp. Via mitt arbeid, er du det mennesket jeg har kommet aller mest nært til og vi ønsket begge to å treffe hverandre med tiden, og jeg var helt sikker på at det kom vi også til å gjøre.
Kjære Mona, - jeg gråter... og siden vi alltid har møttes i vår sjel og vårt hjerte, så klemmer jeg deg akkurat nå.
Jeg kommer for alltid til å ta med meg din ståpåvilje, din positivitet, din kjærlighet og godhet som du så genuint hadde til mennesker rundt deg! Jeg føler jeg kjenner familien din, nettopp fordi du fortalte så mye godt om dem. Min dypeste medfølelse og varme går til dem.
Du har satt spor, Mona!
Med alt vi delte sammen av ord og tanker, så lever du fortsatt inni mitt hjerte, du vakre, vakre, vidunderlige hjertevenn!
Til min kjære svigerinne, Mona.
Første gang jeg møtte deg, kom jeg inn i familien med to små gutter. Du ønsket oss velkommen fra første stund, og dette er noe jeg alltid har satt stor pris på. Du har alltid tatt imot oss med åpne armer, og du behandlet mine to gutter som dine egne tantebarn.
På bursdagen din ble Leander født, og du var stolt over å dele bursdag med nevøen din. Noen år senere kom Elise til verden, og du viste tydelig at du var glad i alle tantebarna dine.
Jeg vil takke deg for at jeg alltid har følt meg velkommen hos deg. Du har lært meg mye som jeg for alltid vil ta med meg videre.Jeg har vært full av beundring den gangen du reiste deg fra stolen, jeg har vært imponert over hvor fint du alltid hadde det rundt deg, og jeg blir rørt når jeg tenker over hvor glad du var hver gang du traff og snakket med tantebarna dine, enten via videosamtaler eller på besøk. Du sa ofte at man må gripe dagen og nyte livet. Nå er dagene dine på jorda over, men minnene lever for alltid videre.
Hvil i fred.
Til vi treffes igjen.
25 års vennskap er lang tid, Mona. Vi hadde ikke mye kontakt de siste årene, men jeg tenkte at vi kunne ta et par telefoner, også var vi tilbake. Slik ble det ikke. Jeg synes dette er så ufattelig trist og meningsløst, men er samtidig takknemlig for vennskapet vårt som går så langt tilbake.
Vi var i tenårene da vi møttes via felles kjente. Gamle notater sier mye: "I dag fikk Mona førerkort", "Mona begynte i isbaren på City Syd, "Jeg og Mona dro på helgebesøk til farmora hennes", og den beste: "Jeg og Mona har bestilt tur til Magaluf". Albumet har bilder av deg, barna dine og fra ulike turer. Vi skapte mange gode minner for vi hadde det så utrolig artig sammen . Jeanette ble født og det startet en ny og viktig epoke for deg. Vi var senere gravide samtidig og våre jevnaldrende sønner lekte sammen da de var små. Vi hadde alltid mye å snakke om. Jeg tror at hvis antall timer med skravling opp gjennom årene hadde blitt tellet, så hadde tallet blitt stort. Vi skravla på telefonen og vi skravla utover sene kvelder med ost & kjeks. Vi dro bla.a. på shoppingturer til Ikea og tur til Kristiansund hvor rullestolen var med, men jeg tenkte liksom aldri på deg som funksjonshemmet, for du var så mye annet. Men jeg vet at det var tøft mange ganger og til tross for at du gikk gjennom mange helsemessige utfordringer, så var du så utrolig positiv.
Jeg synes dette er vanskelig, Mona. Du har vært et veldig viktig menneske i livet mitt, en støttespiler, en samtalepartner og morsom i tillegg. Jeg håper og tror at noe av dette gikk begge veier.
Takk for et fint vennskap. Jeg kommer aldri til å glemme deg.
«Hei Mona, det er meg!»
Vi har ikke hatt så mye kontakt på telefonen i det siste, men noen bilder og meldinger har det blitt.
Som du vet har vi i familien vanskelig for å snakke om følelser. Jeg greier ikke engang å si det ut høyt. Om muligheten hadde vært der ville jeg ringt deg og sagt at jeg elsker deg, og at du og ditt liv har betydd ufattelig mye for meg og familien gjennom alle årene.
Jeg går med et ustanselig spørsmål inne i meg: Hva var det som gikk galt Vi så ikke dette komme. Det virker uvirkelig. Det virker som at det bare er lenge siden vi har snakket sammen. Du skulle få oppleve så mye mer. Det var så mye mer jeg ville vise deg gjennom livet. Stolt har jeg tatt med meg mine barn til deg, og latt deg få oppleve de så mye du kan, for jeg vet du var så glade i dem. Så glad, at det mest dyrebare jeg har fått i gave er maleriet du fikk malt av de til min 40-årsdag. Hver gang jeg ser på det bildet nå, ser jeg deg også. Du har alltid vært et godt menneske med mye hjertevarme og omtenksomhet for andre, og det er det du vil bli husket for.
Du etterlater deg to flotte, voksne barn, Jeanette og Daniel, som jeg har gleden av å være onkel til. Jeg håper du vet de kan komme til meg i gode og tunge stunder, og jeg skal gjøre det jeg kan for å støtte de gjennom livet. Du vet også at dette er enormt tungt for mamma og pappa, så ufattelig trist og meningsløst. Jeg skal sørge for at Leander og Elise aldri glemmer deg, du vet hvor glade de er i deg. Og du vet hvor vanskelig og tungt det er for meg å skrive dette til deg, kjære Mona!
Når jeg satte meg ned for å skrive dette, dukket en sang opp med Chris Rea, Tribute to Ayrton Senna. Jeg har aldri hørt denne og vet heller ikke om du har hørt den. Jeg vet ikke hvorfor tilfeldigheten spilte nettopp denne, men den var like nydelig som du. Hvis du har mulighet, lytt til den.
Jeg håper du har det godt der du er, og jeg gleder meg til den gode klemmen når vi sees igjen.
Takk for alt kjære Mona, kjære søster. ❤️
Kjære Mona.
Du var og er en av mine aller nermeste venninner. Du hadde så mye å gi, du ga kjærlighet og glede, du ga mot og styrke, du ga forståelse og omsorg., du ga alt det du hadde i deg selv til andre, du er for meg unik, en klippe i livet, en solstråle som er varm og god med masse glede, kjærlighet, styrke og håp. Jeg var og er glad i deg for den du varTakk for at du var du og alt du lærte meg om det å leve i nuet, takk for alle stunder i motgang og medgang. Jeg savner deg så utrolig mye vennenHvil i fred vennen, du var og er elsket til evig tid i midt hjerte❤️
Nancy