Fineste mamma
Nå skal vi lukke døren etter deg, og det er ikke lett. Det heter seg at når noen dør, går årene baklengs. Slik har det vært for meg. Jeg ser at jeg har lært så mye av deg, mamma. Og det meste har jeg lært uten å forstå det.
Før jeg ble født, bodde mamma, pappa, Sølvi og Margrethe i en blokkleilighet på Byåsen. Søsteren til mamma ble gravid, og det var ikke bare-bare den gang. Hun flyttet til Trondheim, og bodde sammen med familien før fødselen, og noen måneder etter at Trond ble født. Det er mulig det var trangt. Og at det var travelt med en treåring og to nyfødte i en blokkleilighet. Men det har jeg aldri hørt noe om. For du delte med glede, og: "det skulle da bare mangle", sa du.
Jeg husker også når Kåre Øystein, sønnen til pappas søster, skulle flytte til Trondheim for å studere. Det var ikke lett å finne hybler på den tiden. Så Kåre Øystein fikk bo på mitt rom, ettersom det var best egnet. Jeg var ikke så gira på å flytte ut av rommet mitt. Men han trengte det mer enn meg, og: «det skulle da bare mangle», sa du.
Når vi kjøpte barndomshjemmet i 1998, fulgte det en formaning med: "Du må huske å mate fuglene mine". Og du presiserte at det ikke bare gjaldt småfuglene. Du sa at du aldri hadde forstått hva som gjorde at folk ikke tenkte på at de store også fuglene også trenger mat. "Det skulle da bare mangle", sa du.
Etter hvert som barnebarna kom, ble de til stor glede. "Barnebarn er livets dessert", sa du. Du bakte, kokte grøt, stekte vafler, lekte, og koste deg sammen med alle seks. Du var virkelig en god mormor, og stilte også opp som barnevakt og dagmamma. "Det skulle da bare mangle", sa du.
Etter du døde har mange venner tatt kontakt. Også de beskriver deg som raus, fordomsfri og med glimt i øyet. Og alle har vært på fester i peisestua til mamma og pappa. En venninne minnet oss også om den gangen da hun ble husløs etter et samlivsbrudd. Når mamma fikk vite dette, hadde hun tatt kontakt. Linda måtte bare komme og bo hos dem. Så lenge hun trengte. Og mens hun bodde der opplevde hun bare varme og omsorg, ingen spørsmål eller pekefingre. "Det skulle da bare mangle", hadde mamma sagt til henne.
Nei, det er ikke lett å lukke døren etter deg. Men flere ganger har du sagt at "det er nok nå", og du var ikke redd for å dø. Det siste halvåret satt mamma mye i stolen ved siden av vinduet på stua. Der så hun ut på trærne, og fant en god ro. Og der sovnet du også inn. Når vi dro fra sykehjemmet den dagen mamma døde, sa en av de ansatte at de hadde vært bekymret for mamma. For det skal bygges leiligheter utenfor sykehjemmet, og trærne til mamma skulle ned dagen etter. Det slapp du å oppleve, og det er også godt å vite at de ansatte hadde dette perspektivet og denne omtanken for henne.
"Dere kan få til alt dere bestemmer dere for", pleide du å si. Og vi bestemte oss for gjennomføre denne dagen slik vi tror du ville hatt det. Pappa var den store kjærligheten din, og vi har vært heldige som har fått vokse opp i et hjem med så mye godhet. Dere klemte, holdt rundt hverandre, og gikk alltid hånd i hånd. Jeg er takknemlig for at du skal få komme til pappas grav alt i dag. "Det skulle da bare mangle", tenker vi...
Takk for alt du var for oss, mamma. Og for alt du lærte meg.
Vis mer
Vis mindre